Høy trynefaktor

NEW YORK (Dagbladet): Siste kjendis ut er Donald Trump. Han vil teste sine sjanser som presidentkandidat neste høst og har nedsatt en såkalt utforskningskomité. Storentreprenøren fra Brooklyn, som helst ikke vil ta fremmede i hånden, har lagt vekt på at han vet hvordan man blir kvitt gjeld. Så hvorfor ikke styre verdens eneste supermakt etter de samme prinsipper? er filosofien hans.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oprah Winfrey er en joker som blant andre Trump har trukket opp fra ermet. Det interessante er at argumentene for hennes kandidatur gir en pekepinn om hva som synes å telle foran et presidentvalg på tampen av dette tusenåret. Det handler først og fremst om å være kjendis, være rik og ikke minst om å ha medietekke. At presidentembetet handler om langt alvorligere ting enn trynefaktor, synes mindre interessant i en tid hvor tv er en tung politisk aktør. Særlig i et land hvor kandidatene som har mest penger, kan framføre alle sine synspunkter via innkjøpte tv-annonser. Mange mener at blant andre George W. Bush har nok dollar til å slippe unna avslørende debatter med motkandidater.

  • Analytikere begynner å ta kjendisenes politiske ambisjoner på alvor, selv om de færreste tror en filmstjerne som Warren Beatty eller en rik businessmann som Donald Trump vil stille til valg på nyåret. Problemet er at republikanerne og demokratene har sovet for lenge. Velgerne er møkka lei kodespråket i dresskretsene i Washington. Kjendisenes støynivå burde være en alvorlig vekker.
  • Søkkrike businessmenn og enda rikere filmstjerner framstår nå som folkelige i forhold til Al Gore og George W. Bush, Bill Bradley og Elizabeth Dole. Selv en populist som Pat Buchanan har begynt å trette folket. I tillegg har gode økonomiske tider økt velgernes passivitet. Politikken får seile sin egen sjø så lenge lommeboka er full. Og selv om man tidligere ikke alltid fant den beste presidentkandidaten på de røykfylte politiske bakrommene, var kandidaten alltid en politiker. Primærvalgenes inntog har åpnet dette feltet for alt som kan krype og gå av pengesterke personer med høy trynefaktor.
  • Riksrettssaken mot Bill Clinton viste at velgerne tåler dametukling, så lenge politikken gir god økonomisk uttelling. Derfor kan Donald Trump nå stå fram og si at han elsker unge, vakre kvinner. Etter to ekteskap foretrekker han de skjønne og unge, og han vil helst bytte dem ut hvis de begynner å tro at The Donald mener alvor. Og ingen hever et øyenbryn. Warren Beatty var en notorisk kvinnebedårer inntil han fant sin filmkone Annette Benning, og Hollywood-gjengen kan sikkert skilte med både inhalering og uthalering uten at noen bryr seg.
  • Sett utenfra kan presidentembetet i Clintons tid synes som en jobb bestående av en rekke innenriksprosjekter, mener analytikere. Og med republikansk flertall i Kongressen har presidenten hatt liten sjanse til å lykkes i det han lovet sine velgere. På Capitol Hill har det stort sett vært en skyttergravskrig hvor republikanerne skyter ned alt Clinton-administrasjonen vil gjennomføre. Amerikanerne har derfor fått en idé om at USA er en storbedrift som bør styres av en håndfast businessmann. De glemmer at amerikansk næringsliv ikke drives etter demokratiets lover og regler.
  • Forbausende mange innbyggere i verdens eneste supermakt har klokkertro på at USA kan være uberørt av krig og nød hvis landet slutter å være involvert i FN, NATO og alt som smaker av såkalt internasjonal overstyring. Dette gir et politisk klima hvor lettvinte løsninger applauderes. Det er derfor med økende frysninger på ryggen man ser at den politiske debatten styres i retning av hvem som lager best show på tv. Mediene selv snakker om at det er mediene som har fyrt opp under kjendisfaktoren i valgkampen. Årsaken, mener mange, er at Gore og Bush ikke er underholdende nok. Det man glemmer er at det er snakk om å velge verdens mektigste mann eller kvinne.

Kjendiser i politikken: Donald Trump er mest kjent i Norge for å ha hatt en norsk venninne. Nå har han en president i magen.

Kjendiser i politikken: Donald Trump har en president i magen.