Høy vaksineskepsis i Europa: - Et uakseptabelt steg tilbake

En fersk undersøkelse viser at rike land er mer skeptiske til vaksiner - hele 20 prosent av befolkningen i Europa er uenige i eller usikre på om det er trygt å bli vaksinert.

SKEPTISK: Forskerne bak undersøkelsen er bekymret for sosiale mediers rolle i å spre vaksineskepsis blant den globale befolkningen. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix.
SKEPTISK: Forskerne bak undersøkelsen er bekymret for sosiale mediers rolle i å spre vaksineskepsis blant den globale befolkningen. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix.Vis mer

Offentlig mistillit til vaksineprogrammet betyr at verden er i ferd med å ta et steg tilbake i kampen mot dødelige infeksjonssykdommer som egentlig kan forhindres, advarer eksperter.

En av de hittil største globale undersøkelsene på holdninger rundt vaksiner antyder at tilliten til vaksinasjon er spesielt lav i noen områder - og spesielt i rikere land.

- Hindrer framskrittene verden har gjort

Undersøkelsen er utført av Wellcome Trust, en medisinsk forskningsorganisasjon, og inkluderer mer enn 140 000 mennesker i over 140 land.

Verdens helseorganisasjon peker også mot vaksineskepsis som en av de «ti største helsetruslene i verden».

- I visse områder truer vaksineskepsisen med å hindre framskrittene verden har gjort mot å kontrollere sykdommer som kan forhindres ved å bli vaksinert, sier Ann Lindstrand, immuniseringsekspert hos Verdens helseorganisasjon til BBC.

Hun understreker at enhver oppblomstring vi ser av disse sykdommene er et uakseptabelt steg tilbake i denne kampen.

Australia begynte i fjor å innføre bøter til foreldre som ikke vaksinerer barna sine: - Ingen god løsning, sier norsk smittevernoverlege til Dagbladet.

Rikere land er mer skeptiske

Den globale undersøkelsen framhever at det spesielt er personer i høyinntektsland som har minst tillit til vaksineringsprogrammet; rundt 20 prosent i Europa er enten uenige i eller usikre på om vaksiner trygge.

Det var omkring åtte av ti personer eller 79 prosent som sa seg enige i at vaksinering er trygt.

Organisasjonen Wellcome Trust understreker likevel at de finnes «lommer» i den globale befolkningen hvor mistilliten til vaksinering gir grunn til bekymring:

- Vaksiner er blant de kraftigste verktøyene vi har når det kommer til folkehelsa, og det er viktig at man har tillit til dem hvis de skal kunne være så effektive som mulig, sier Jeremy Farrar, direktør i Wellcome Trust.

Han slår fast at, uansett hvor fantastisk helsetilbudene blir eller hvor robust forskningen er, hjelper det ikke med mindre de som kan dra nytte av dette faktisk aksepterer behandlingen.

I Italia ble en kontroversiell vaksinasjonslov gjeldende tidligere i år, og barna nektes nå skolegang dersom foreldrene ikke kan vise til påkrevd dokumentasjon.

Franskmenn blant de mest skeptiske

I Bangladesh og Rwanda uttrykte nesten alle i undersøkelsen stor tillit til vaksiner. De sa seg i stor grad enige i at vaksiner trygge, effektive og spesielt viktige for barn.

Det er personer i høyinntektsland som vekker oppsikt blant forskerne bak studien; 28 prosent av amerikanerne uttrykte en viss skepsis og hele 41 prosent av befolkningen i Vest-Europa var usikre på om vaksiner er trygge.

I noen områder viste det seg faktisk at høyere utdannelse og kunnskap om forskning hadde sammenheng med mindre tillit til vaksinering.

- Dette er et klart signal om at tilgang på forskning og informasjon ikke er nok når det kommer til å endre holdninger til vaksiner, konkluderer undersøkelsen.

Frankrike er framhevet som landet med minst tillit til immunisering. Hele en av tre var uenige i at vaksiner er trygge, og en av ti var uenige i at vaksiner er viktige for barn.

«Vaksineparadokset» og sosiale medier

Didrik Vestrheim, avdelingsdirektør for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet, forklarer at bakgrunnen til denne mistilliten kan være ganske sammensatt.

- En av årsakene til at vaksinasjonsdekningen kan falle fra er blant annet at man ikke oppfatter sykdommene man beskytter seg mot som farlige lenger, sier han.

Dette er, ifølge Vestrheim, noe som kalles «vaksineparadokset» og går ut på at man ikke lenger ser noe til de sykdommene vi vaksinerer oss mot - og da ser man heller ikke det samme behovet for beskyttelse.

- Andre årsaker er frykt for bivirkninger. Det kan blant annet skyldes spredning av uriktig informasjon i sosial medier, og kan føre til en lavere oppslutning om vaksinasjonsanbefalingene, sier han.

Mistillit til vaksineanbefalingene kan nemlig, ifølge undersøkelsen til Wellcome Trust, også ha en sammenheng med oppblomstringen av sosiale medier:

- I tillegg til dårlig infrastruktur for helsenettverket i noen land og en viss mangel på opplysninger, har sosiale medier gjort det enklere for vaksinemotstandere å operere, slår undersøkelsen fast.

Høy oppslutning i Norge

Selv om undersøkelsen viser en urovekkende høy vaksineskepsis i noen europeiske land, er det en generelt høy vaksinedekning i Norge. Rundt 95 prosent mener det er viktig at barna blir vaksinert, ifølge Folkehelseinstituttet.

- Nesten 100 prosent av småbarnsforeldre takker ja til den første dosen barna får ved tremånedersalderen. Dette viser at de aller fleste ender opp med å vaksinere barna sine, og at det er en høy tillit til vaksinasjon i Norge, sier Vestrheim.

Han legger til at selv om 20 prosent eller en av fem foreldre stiller spørsmål rundt dette med vaksinering og lurer på om det er trygt, betyr det likevel ikke at de er skeptiske til vaksinering:

- Det er en veldig viktig forskjell. I Norge er det nok svært få som er skeptiske til vaksinasjon og færre enn det er i andre europeiske land.

Vestrheim understreker at selv om vi har en gunstig situasjon i Norge i dag, er Folkehelseinstituttet likevel enig i at skepsisen rundt vaksinering er en av verdens største helsetrusler og situasjonen i andre deler av verden gir grunn til bekymring .

- Det er viktig å opprettholde en høy tillit til vaksineanbefalingene, slår han fast.

- Spørsmål om tid før liv går tapt

Meslinger, som tidligere var utslettet mange steder i verden, er en av virussykdommene som flere europeiske land har begynt å se et større utbrudd av.

Det skal være en økning i meslingsutbrudd over nesten hele verden med hele 30 prosent mer utbrudd i 2017 sammenliknet med 2016. Norge har også merket en spredning av infeksjonssykdommen i ulike «lommer» av befolkningen:

Nylig kunne Folkehelseinstituttet opplyse om en kraftig økning i antall tilfeller av den dødelige sykdommen i Norge. Tilfellene har økt fra null i 2016 til ett i 2017 og 12 i fjor.

- Det er snakk om en nærmest utryddet sykdom som har begynt å spre seg igjen. Antallet som blir smittet og som dør stiger i Europa. Det er en skummel utvikling, uttalte fastlege Kaveh Rashidi overfor Dagbladet.

Han understreker at det kan være et spørsmål om tid før liv går tapt også her i Norge - selv om det foreløpig ikke er noen som har mistet livet her til lands.

I Europa har økningen vært spesielt høy. Nesten 83 000 tilfeller er innrapportert - en tredobling fra 2017 og godt over 15 ganger så mange som i 2016. 72 av dem mistet livet, viser tall fra tidligere i år.