Høybråtens framdrift

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En rapport fra Riksrevisjonen viser at rot og manglende samordning av Helsedepartementets og fylkeskommunenes planer har forsinket opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Undersøkelsen, som er gjengitt i Aftenposten, avdekker at planene i de enkelte fylker mangler tilstrekkelig kartlegging av hvor mange som trenger hjelp og hvor mye som må bygges ut for å møte behovet. Det fins heller ikke tilstrekkelig oversikt over hvor mye nytt personell som trengs. I tillegg har Helsedepartementet brukt nesten to år på å behandle disse planene.
  • For en måned siden kom en annen rapport som viste at fagpersonalet i barne- og ungdomspsykiatrien i gjennomsnitt bare møter én pasient per dag, i en situasjon hvor det står 10000 pasienter i kø og venter på behandling. I månedene før hadde Dagbladet gjennom en rekke artikler avslørt at køene i psykiatrien bare ble lengre, til tross for økte bevilgninger og til tross for at dette er helseministerens viktigste satsingsområde.
  • Situasjonen burde gi helseminister Dagfinn Høybråten søvnløse netter. Han var selv helseminister da Stortinget i 1998 vedtok opptrappingsplanen på hele 24 milliarder kroner over åtte år. Ingen kjenner helsebyråkratiet og dets ansvarsområder bedre enn han. Han har vært både trygdedirektør og direktør i Kommunenes Sentralforbund. Som helseminister har han fulgt sykehusreformen og innføring av helseregioner tett. Både på grunnlag av personlig innsikt og som sjef for et samordnende departement burde han ha hatt et fastere grep om framdriften enn rapportene tyder på.
  • Vi tviler ikke på Høybråtens gode hensikter og oppriktige ønsker. Men han må bruke pisken hardere på byråkrater og faglige instanser for å få fart i sakene. Ineffektivitet og sein framdrift forteller om et system med mange propper. Høybråten bør forsikre seg om at nøkkelpersoner i hans eget apparat er mer på psykiatripasientenes side enn på fagpersonellets. Verken byråkrater, leger eller psykologer går til grunne om de får pålegg om å organisere arbeidet bedre.