<strong>NY SJANSE:</strong> Til tross for at denne barnemora er vurdert å være god nok, har sønnen hennes blitt boende i fosterhjem. Nå har Høyesterett gitt henne en ny sjanse. Foto: Nina Hansen
NY SJANSE: Til tross for at denne barnemora er vurdert å være god nok, har sønnen hennes blitt boende i fosterhjem. Nå har Høyesterett gitt henne en ny sjanse. Foto: Nina Hansen Vis mer

Norsk barnevern og menneskerettighetene

Høyesterett: - Brudd på menneskerettighetene

Ei barnemor jubler mens et foreldrepar fortviler etter Høyesteretts behandling av to barnevernssaker.

Publisert

- Jeg kjenner på en enorm lettelse og lykke, og føler at min side av denne saken endelig er blitt sett. Høyesterett viser til flere punkter hvor mine tidligere rettssaker har hatt et større fokus på motparten enn på min side av saken, og dette kommer godt fram, sier barnemora, som nå har vunnet fram i Norges høyesterett.

Barnevernet mener at både denne mora og et foreldrepar, som også har fått sin sak behandlet i Høyesterett, er rustet til å gi barna sine god omsorg. Likevel er barna blitt boende i fosterhjem, skrev Dagbladet 23. august.

Nå har Høyesterett kommet med kjennelse og dom i de to sakene.

I saken til barnemora, som tapte sak om tilbakeføring av sin sønn i tingretten, fastslår Høyesterett, i en knusende kjennelse, at lagmannsretten tok grundig feil da den nektet å behandle moras anke.

Høyesterett mener nemlig at tingrettens avgjørelse i saken er så svak at den trolig innebærer menneskerettsbrudd.

«På grunnlag av en samlet vurdering av de svakhetene i tingrettens avgjørelse og saksbehandling som jeg her har pekt på, er det mitt syn at det vil kunne innebære en krenkelse av retten til familieliv i EMK artikkel 8 dersom tingrettens dom blir stående som det endelige resultatet i saken», skriver førstvoterende, høyesterettsdommer Kine Steinsvik, i den enstemmige kjennelsen.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Sterke føringer

I denne saken hevdet barnevernet at det forelå ustabile forhold i hjemmet ved omsorgsovertakelsen. Forholdene i dag er stabile, og mor har et annet barn hjemme som hun har omsorgen for.

Mora betegnes som en god omsorgsperson, hun har svært god tilknytning til barnet som er plassert og barnevernet iverksatte en lengre tilbakeføringsprosess.

Denne prosessen opphørte rett før endelig tilbakeføring av hennes sønn hadde funnet sted, da fylkesnemnda stilte seg kritisk og nektet forenklet behandling av tilbakeføringsspørsmålet. Deretter tapte mora tilbakeføringssak i fylkesnemnda og i tingretten, og lagmannsretten nektet å behandle moras anke.

- Høyesterett sender nå saken tilbake til lagmannsretten med svært sterke føringer. Domstolen peker på flere forhold som taler for at vilkårene for å opprettholde en omsorgsovertakelse slett ikke er til stede, sier moras advokat Victoria Holmen.

KS-advokat Frode Lauareid, som representerer den aktuelle kommunen i barnevernssaken, er ikke like tilfreds.

- Høyesterett mener tingrettens mandat til den sakkyndige burde vært annerledes, i det domstolen mener den sakkyndige ikke bare skulle ha vurdert barnets tilknytning til fosterhjemmet, men også til biologisk mor, sier Lauareid.

Videre påpeker han at Høyesterett kritiserer tingretten for ikke å ha grunngitt tilstrekkelig hvorfor en flytting av barnet fra fosterhjemmet vil medføre alvorlig skade.

- Ut over dette, vil jeg påpeke at barneperspektivet er totalt fraværende i Høyesteretts kjennelse. Veldig lite av det jeg anførte overfor Høyesterett er kommentert, og det er ikke ett ord i kjennelsen som viser at slutningen er i barnets interesse, sier Lauareid.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Svært skuffet

Tilbakeføringsparagrafen, paragraf 4-21 i barnevernloven, en omstridt lovparagraf som ble innskjerpet i 2009, var tema i begge barnevernssakene Høyesterett nå har behandlet.

De to sakene var plukket ut av domstolen som «prinsipielle» og Høyesterett behandlet dem i sammenheng.

Dette kommer i forlengelse av at Høyesterett i februar satte storkammer for å stake ut ny kurs for norsk barnevern, etter flere fellende barnevernsdommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Storkammerbehandlingen tok for seg barnevernlovens bestemmelser om omsorgsovertakelse, samvær og tvangsadopsjon, og i avgjørelsene som kom i mars, fastslo Høyesterett at det er behov for endringer i norsk barnevernspraksis.

I saken til et foreldrepar har Høyesterett nå foretatt en realitetsbehandling av tilbakeføringsspørsmålet, og kommet til at barnet skal forbli i fosterhjemmet, da flytting tilbake til foreldrene vil kunne være til skade for barnet.

- Vi er selvfølgelig svært skuffet, sier barnefaren til Dagbladet.

I saken til foreldreparet var ei fortid med rus årsaken til at barnet ble fosterhjemsplassert. Foreldrene har nå vært rusfrie i flere år, har mange og gode samvær med barnet sitt og tilknytningen vurderes som bra.

Rettsapparatet har vært sterkt i tvil om hvor skadelig det vil være for barnet å bli flyttet fra fosterhjemmet og hjem til foreldrene.

Tingretten mente, under dissens, at barnet skulle flytte hjem. Lagmannsretten mente, også under dissens, at barnet skal forbli i fosterhjem, men at foreldrene fortsatt skal ha betydelige samværsrettigheter med tanke på framtidig tilbakeføring.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Vurderer Strasbourg

I sin dom viser Høyesterett til de sterke føringene fra Strasbourg, at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig og at det offentlige skal jobbe for familiegjenforening der det er mulig ut fra en barnets beste-vurdering.

Høyesterett understreker at gjenforeningsmålet i denne saken ikke er forlatt, foreldrene skal ha mange samvær med sitt barn, men at det vil være best for barnet å bli boende i fosterhjem.

- Med tanke på de sterke føringene Menneskerettsdomstolen har gitt, mener jeg at en tilbakeføring ville ha vært til beste for barnet og familien i denne saken. Etter mitt syn har Høyesterett heller, og i stor grad, valgt å lene seg på den sakkyndige psykologens vurderinger i sin avgjørelse. Jeg ser ikke bort fra at vi nå kommer til å klage saken inn for EMD, sier foreldrenes advokat Mevish Haider.

Advokat Mette Yvonne Larsen, som representerer den aktuelle kommunen i saken, mener Høyesterett har falt ned på en riktig beslutning om ikke å tilbakeføre barnet til sine foreldre.

- Høyesterett anerkjenner at kommunen har jobbet aktivt med tanke på gjenforening. Domstolen har vektlagt at barnevernstjenesten ikke har lukket døra for tilbakeføring. Høyesterett foretar også en grundig gjennomgang av vilkårene i henhold til EMDs praksis, sier Larsen.

Omstridt lovparagraf

Under rettsforhandlingene i Høyesterett anførte advokat Haider at tilbakeføringsparagrafen, paragraf 4-21 i barnevernloven, med innføring av det forhøyede beviskravet «overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg» fra 2009, er i strid med EMK og dermed lovstridig.

Lovbestemmelsen har skapt bølger og vært under angrep helt siden myndighetene planla å gjøre bestemmelsen strengere ved lov.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

I sin høringsuttalelse i 2008 advarte Advokatforeningen om at det forhøyede beviskravet til foreldrenes omsorg ville bringe norsk lov i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

I vår opprettet Advokatforeningen et eget lovutvalg for barnevern for tettere å kunne følge den rivende rettsutviklingen på barnevernsfeltet.

Et samlet lovutvalg for barnevern i Advokatforeningen uttrykker i dag overfor Dagbladet at de står ved sitt syn fra 2008.

Advokatforeningen mener altså fremdeles at paragraf 4-21 i barnevernloven er i strid med EMK.

Høyesterett avviser at den norsk lovparagrafen er lovstridig.

Rikets øverste dommere skriver at «bestemmelsen ikke er i strid med artikkel 8, men at den i enkelttilfelle må praktiseres i tråd med de føringene som følger av EMDs praksis».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer