Høyesterett bøyer av

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet denne uka å utsette behandlingen av ankesaken om offentlig monopol på spilleautomater. Retten vil avvente behandlingen i EFTA-domstolen. Beslutningen førte til at kulturminister Trond Giske gikk ut og kritiserte Høyesterett for å være for passiv i forhold til EFTA-domstolen. Ved å overlate til den å si sitt først, bidrar Høyesterett som et norsk nasjonalt organ til å overføre enda mer myndighet til et EFTA-organ enn EØS-avtalen forplikter oss til.

 Giskes kritikk vakte bestyrtelse hos konstitusjonelle puritanere. Det er selvsagt rett at det skal være klare skiller mellom statsmaktene. Men når Høyesterett avsier en kjennelse som er av politisk art, er det naturligvis høyst berettiget av en statsråd eller en stortingsrepresentant å vurdere den. Høyesterett er ikke noen hellig ku plassert over den løpende politiske diskusjon i samfunnet.

 En av konklusjonene i Maktutredningen var at makt er dels overført til domstolene og dels til internasjonale organer. Men denne maktforskyvningen kommer jo ikke av seg selv, og hvis man ikke liker det som skjer, er det fullt legitimt å bruke politiske midler til å prøve å hindre det. Av samme grunn er det både i EØS-sammenheng og i forhold til menneskerettighetene viktig at de nasjonale domstolene sier sin mening før de internasjonale organene eventuelt kommer med sine kjennelser. Det er viktig at de internasjonale domstolene fårhøre hvordan de nasjonale domstolene vurderer de spørsmålene som seinere måtte komme opp for de internasjonale. Slik det ble i dette tilfellet, gir jo faktisk Norges Høyesterett beskjed på forhånd om at den vil bøye seg for EFTA-domstolens kjennelse.

 Høyesterett har ved flere anledninger i det siste latt seg overprøve av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMK. EMKs domsavsigelser er blitt norsk rett. Men i dette tilfellet virker det som om retten, for å unngå ubehaget ved å bli overprøvd, legger seg ned på forhånd. Det syns vi er uheldig, og derfor er det bra at Giske reagerer som han gjør. Som nasjonalstat har Norge fortsatt anledning til å kjempe imot internasjonale tendenser vi mener er gale, og da må vi ha politikere og institusjoner som tar opp kampen.