Høyesterett: Flyktninger kan ikke straffes for å bruke falske papirer når de flykter til Norge

Staten tapte mot kamerunsk flyktning.

STATEN TAPTE I HØYESTERETT: Staten tapte mot en kamerunsk flyktning i Høyesterett. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
STATEN TAPTE I HØYESTERETT: Staten tapte mot en kamerunsk flyktning i Høyesterett. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): En kamerunsk statsborger som flyktet til Norge fra Russland i fjor høst, har vunnet fram i Høyesterett mot Justisdepartementet.    

Da han ankom Gardermoen lufthavn fra Moskva, viste han et falskt portugisisk pass. Han ble tatt til side i passkontrollen, og opplyste da etterhvert at han søkte asyl i Norge.

Men fordi han hadde lagt fram falske papirer ved innreise, ble han tiltalt og seinere dømt til 60 dagers fengsel for dokumentforfalskning.

Nå har Høyesterett opphevet dommen, med henvisning til FNs flyktningkonvensjon.   Har rett til å bruke falske papirer Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger nemlig flyktningkonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningkonvensjonens artikkel 31 (1). Den lyder på norsk: 

«De kontraherende stater skal ikke straffe flyktninger, som er kommet direkte fra et område hvor deres liv eller frihet var truet i den artikkel 1 omhandlende betydning, og som uten tiltalelse kommer inn eller befinner seg på deres territorium, på grunn av deres ulovlige innreise eller opphold, forutsatt at flyktningene straks fremstiller seg for myndighetene og godtgjør at de har gyldig grunn for deres ulovlige reise eller opphold.» Den aktuelle flyktningen flyktet først fra Kamerun, hvor han skal ha blitt fengslet og slått fordi han er homofil, til Nigeria og deretter til Russland. Han har forklart at han heller ikke kunne søke asyl i Russland, fordi han der var utsatt for rasisme og hets fordi han er homofil.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer