STATEN TAPTE I HØYESTERETT: Staten tapte mot en kamerunsk flyktning i Høyesterett. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
STATEN TAPTE I HØYESTERETT: Staten tapte mot en kamerunsk flyktning i Høyesterett. Foto: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Høyesterett: Flyktninger kan ikke straffes for å bruke falske papirer når de flykter til Norge

Staten tapte mot kamerunsk flyktning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En kamerunsk statsborger som flyktet til Norge fra Russland i fjor høst, har vunnet fram i Høyesterett mot Justisdepartementet.    

Da han ankom Gardermoen lufthavn fra Moskva, viste han et falskt portugisisk pass. Han ble tatt til side i passkontrollen, og opplyste da etterhvert at han søkte asyl i Norge.

Men fordi han hadde lagt fram falske papirer ved innreise, ble han tiltalt og seinere dømt til 60 dagers fengsel for dokumentforfalskning.

Nå har Høyesterett opphevet dommen, med henvisning til FNs flyktningkonvensjon.
  Har rett til å bruke falske papirer Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger nemlig flyktningkonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningkonvensjonens artikkel 31 (1). Den lyder på norsk: 

«De kontraherende stater skal ikke straffe flyktninger, som er kommet direkte fra et område hvor deres liv eller frihet var truet i den artikkel 1 omhandlende betydning, og som uten tiltalelse kommer inn eller befinner seg på deres territorium, på grunn av deres ulovlige innreise eller opphold, forutsatt at flyktningene straks fremstiller seg for myndighetene og godtgjør at de har gyldig grunn for deres ulovlige reise eller opphold.»

Den aktuelle flyktningen flyktet først fra Kamerun, hvor han skal ha blitt fengslet og slått fordi han er homofil, til Nigeria og deretter til Russland. Han har forklart at han heller ikke kunne søke asyl i Russland, fordi han der var utsatt for rasisme og hets fordi han er homofil.

Høyesterett slår fast at det er uomtvistelig at passet var falskt. Det Høyesterett har tatt stilling til, er snarere kravet om å framstille seg for myndighetene, og da særlig betydningen av «straks» i denne formuleringen.   

Lagmannsretten skriver i sin dom at «det ikke bør åpnes opp for en praksis hvor en straffefritt kan forsøke å komme seg inn i Norge ved å fremvise falske dokumenter for deretter å søke om asyl når det er klart at den ulovlige innreisen ikke innreisen ikke lykkes. Formålet med artikkel 31 nr. 1 er å sikre flyktninger straffefritt kan komme seg til et trygt land. Anvendelse av falske dokumenter overfor norske myndigheter ved innreise til Norge står således i en annen stilling enn anvendelse av falske dokumenter under flukten».

Høyesterett mener dette er altfor strengt. Domstolen er enig i at det objektivt sett er riktig at flytninger som kommer til Norge, ikke har noen grunn til å unnlate å melde fra om eventuelle falske dokumenter allerede i passkontrollen. 

Norske myndigheter må likevel ta høyde for at flyktninger subjektivt kan oppleve situasjonen annerledes, mener Høyesterett.

«Det er videre opplyst for Høyesterett at ikke alle land behandler asylsøkere som stanses i passkontrollen med falske dokumenter, slik Norge gjør, så frykten for ikke å slippe gjennom passkontrollen kan være reell nok. Selv vanlige reisende vil vel for øvrig gjerne se det slik at de ikke egentlig har kommet inn i landet før passkontrollen er passert, og føle uro for sin rettsstilling dersom de skulle bli avvist her», heter det i dommen.
    - Kan få konsekvens for flere asylsøkere Det er Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) som har ført saken på den kamerunske flyktningens vegne. Juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i NOAS mener dommen kan få konsekvenser for hundrevis av flyktninger som soner eller har sonet straff for lignende forhold. 

- Dommen betyr at norsk praksis og Riksadvokatens retningslinjer må endres, sier han til Dagbladet umiddelbart etter dommen falt. 

I den engelske utgaven av flyktningkonvensjonen heter det at asylsøkere som reiser ulovlig, må kreve asyl «without delay» for å slippe straff for ulovlig innreise. Riksadvokaten og norske myndigheter har tolket dette som «straks».

I Riksadvokatens retningslinjer fra 2008 heter det at straffefritaket «antas også å omfatte bruk av falsk reisedokument som var nødvendig for å gjennomføre flukten, men ikke fortsatt bruk av slikt dokument etter ankomst her i landet».

- Det betyr at man må påberope seg asyl og innrømme at dokumentene er falske før man passerer passkontrollen. Det er altfor strengt, sier Møkkelgjerd. 

Nå slår Høyesterett fast at «straks» er en uheldig oversettelse av de engelske og franske vendingene i konvensjonen, og antyder at «uten ugrunnet opphold» ville være bedre - nettopp fordi «ugrunnet» vil innebære en erkjennelse av dette må vurderes individuelt.   

Det finnes ingen statistikk over hvor mange flyktninger som dømmes for dokumentforfalskning, opplyser NOAS i en rapport fra februar i år.

- Disse sakene bankes gjennom som tilståelsessaker, gjerne på 10 minutter. Flyktningperspektivet har vært fraværende. Og dette er en sårbar gruppe, som i liten grad er i stand til å ivareta egne rettigheter. Det er en skandale at Norge har hatt denne praksisen i flere år, sier Møkkelgjerd.

- Staten har et ansvar overfor dem som har sonet straff for det som Høyesterett nå slår fast er lovlige forhold. Det kan godt hende at flere saker må gjenopptas, fortsetter han.

Både Riksadvokaten og Justisdepartementet har så langt avslått å kommentere saken overfor Dagbladet.