Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevernet i EMD

Høyesterett i 2012: - Fire samvær i året er nok

I dag faller det dom i ytterligere to norske barnevernssaker i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Norges høyesterett har bestemt seg for å behandle flere barnevernssaker i storkammer, etter at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i høst har slått fast at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre bare får tre til seks samvær i året med sine barn, er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Domstolen i Strasbourg har siden desember 2015 tatt hele 35 norske barnevernssaker til behandling. Til nå er det falt dom i fem saker. Norge er dømt i tre og frikjent i to.

I dag faller dom i ytterligere to av de norske barnevernssakene i EMD, slik den norske dommeren i Strasbourg, Arnfinn Baardsen, varslet i intervju med Rett24 11. november.

Menneskerettsdomstolen ønsker å gi Høyesterett ytterligere veiledning før rikets høyeste dommere setter storkammer i februar.

Omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon

Den ene EMD-dommen som faller i dag omhandler en polsk statsborger i 40-åra bosatt i Norge. I 2012 ble den tre år gamle sønnen hennes plassert i fosterhjem. Mora ble nektet samvær, og gutten ble plassert på hemmelig adresse.

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Den andre dommen omhandler en somalisk kvinne i 20-åra bosatt i Norge. Hun var bare 16 år gammel da hun som flyktning kom til Norge i begynnelsen av 2010 med sin lille baby. Barnet ble først fosterhjemsplassert, deretter tvangsadoptert bort til fosterforeldrene.

I begge sakene skal EMD avgjøre hvorvidt Norge har krenket klagernes rettigheter etter artikkel 8 i EMK som handler om retten til familieliv.

I saken om den somaliske kvinnen skal domstolen også avgjøre hvorvidt kvinnens rettigheter etter artikkel 9 i EMK er krenket. Artikkel 9 omhandler retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Gutten, som har muslimsk bakgrunn, ble plassert i og seinere adoptert av en norsk familie som tilhører et kristent trossamfunn.

Slo alarm

Høsten 2016 slo ekspertene i regjeringens eget lovutvalg alarm om norsk barnevernspraksis. De ble ikke lyttet til, skrev Dagbladet 24. november.

Saken omhandlet barnevernlovutvalget som i slutten av september 2016 leverte NOU-en «Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse» til daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Utvalget gikk langt i å antyde at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse er på kollisjonskurs med retten til familieliv - artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Nå, mer enn tre år seinere, er norsk restriktiv samværspraksis slått hardt ned på i to dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

I november ble Norge dømt i den betente barnevernssaken til Ken og Vibeke, den niende av de 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen siden desember 2015.

Domstolen understreket at samværsintervaller på uker og måneder, som har vært normalen i Norge i en årrekke, ikke er tilstrekkelig med tanke på familiegjenforening.

«Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene», skriver EMD.

Høyesteretts rolle

Norges høyesterett har bidratt til den strenge norske samværspraksisen som EMD nå har kritisert.

I 2012 uttalte Høyesterett i en barnevernssak at foreldrenes samvær ikke kunne anses som en «svært begrenset rett til samvær» da de fikk se barnet sitt i tre timer fire ganger i året.

«Til sammenlikning legges det i dansk rett til grunn at en avgjørelse om samvær og kontakt sjeldnere enn en gang i måneden likestilles med «afbrydelse af forbindelsen»», skrev lovutvalget i 2016.

Videre påpekte lovutvalget at «EMD, i dommen K og T mot Finland, har lagt til grunn at månedlige samvær med en varighet på tre timer var mer egnet til å hindre enn å fremme gjenforening.»

Da snakker EMD om 12 samvær i året, altså fire ganger så mange samvær som Høyesterett har ment er tilstrekkelig.

Storkammerdom

Den norske barnemora Trude vant mot Norge i EMDs storkammer i september i en omstridt tvangsadopsjonssak.

Denne saken vil utvilsomt føre til forandringer i norsk barnevern og det nasjonale rettsapparatets behandling av barnevernssaker.

Sistnevnte har allerede skjedd.

4. november stanset lagmannsretten en tvangsadopsjon som var banket gjennom i fylkesnemnd og tingrett, med tydelig henvisning til den ferske storkammeravgjørelsen i Trudes sak.

Norges høyesterett har tatt de nye føringene fra Strasbourg på alvor. 4. februar 2020 setter Høyesterett storkammer med 11 dommere.

Rikets øverste dommere skal behandle tre barnevernssaker i sammenheng, i lys av EMDs vurderinger.

- Kan ikke kommentere

Dagbladet har stilt Norges høyesterett en rekke kritiske spørsmål, deriblant følgende:

- Har Høyesterett bidratt til en konvensjonsstridig rettspraksis?

- Må Høyesterett, etter storkammeravgjørelsen i Strasbourg, revurdere hva som må ligge i «særlige tungtveiende grunner» før en adopsjon som barnevernstiltak kan forsvares?

- Store deler av spørsmålene går inn på konkrete saker og problemstillinger som nettopp vil være tema for den kommende behandlingen i storkammer, og som jeg derfor ikke kan kommentere, sier høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie og fortsetter:

- Generelt kan jeg si at siden Johansen-saken i 1996 gikk det en periode på drøyt 20 år hvor EMD ikke konstaterte krenkelse i en norsk barnevernssak. For eksempel aksepterte EMD et begrenset samvær i Aune-saken i 2010, der det var sporadisk kontakt de første åra, og seinere to til tre årlige samvær, sier høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie.

- I samme 20 års periode - hva har utkrystallisert seg som EMD-praksis, gjennom dommer mot andre land?

- Dette spørsmålet kan vi dessverre ikke gå nærmere inn på, da dette også er spørsmål som vi antar vil bli belyst i denne kommende behandlingen i storkammer, sier Øie.

Får stor betydning

Videre viser Høyesterett til at EMD i 2019 har avsagt to barnevernsdommer mot Norge hvor det er konstatert krenkelse. Norges høyeste domstol legger ikke skjul på at dette vil medføre endringer.

- Særlig storkammerdommen innebærer at Høyesterett bør se nærmere på norsk praksis i lys av de nyere EMD-dommene mot Norge. De prinsipper og retningslinjer Høyesterett legger til grunn i sin storkammerdom, vil gi føringer for framtidig behandling av barnevernssaker, både i barnevernet, fylkesnemndene og domstolene, sier Øie.

Allerede har høstens dommer i EMD fått konsekvenser for Høyesteretts behandling av barnevernssaker.

Etter storkammeravgjørelsen i Strasbourg i september, har Høyesterett behandlet en rekke saker som gjelder barnevern, i tillegg til de tre sakene som skal behandles i storkammer.

Her er status så langt:

  • En anke over dom i en barnevernssak er henvist til behandling i avdeling etter storkammersakene.
  • Ankeutvalget har også opphevet lagmannsrettens ankenektelsesbeslutning i seks saker, mens behandlingen i Høyesterett er stanset i åtte saker i påvente av storkammeravgjørelsene.
  • Tre anker over dom har ikke blitt tillatt fremmet, mens to anker over kjennelser og fem anker over lagmannsrettens ankenektelsesbeslutning er blitt forkastet. En begjæring om gjenåpning har også blitt forkastet.

Det er ventet at Høyesteretts storkammerbehandling vil bli retningsgivende for barnevernssaker som gjelder omsorgsovertakelse, samvær, tilbakeføring og tvangsadopsjon.