Høyre: - Erna har rett!

Høyre tilbakeviser påstander om at Ap fremmet forslag i forbindelse med fattigdomsmeldingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er prisverdig at Dagbladet.no har tatt initiativ til å sjekke fakta omkring de politiske partienes løfter og påstander. I dag var det Høyres tur til å bli gått etter i sømmene, og det tåler vi godt!

Under TV2s folkemøte i Ålesund i forrige uke hevdet Erna Solberg at Arbeiderpartiet ikke kom med ett eneste målrettet forslag utover det Regjeringen allerede hadde tatt initiativ til i forbindelse med behandlingen av tiltaksplanen mot fattigdom i 2003.

Dagbladet.no hevder at Solberg lyver, og belegger det med at Ap fremmet 12 forslag sammen med Sp og SV som ble nedstemt av flertallet.

Dessverre har ikke Dagbladet.no tatt seg bryet med å gå gjennom listen over forslag fra de røde partiene. Hadde de gjort det, ville Dagbladet raskt oppdaget at ikke noen av disse forslagene representerer noe nytt eller alternativt i forhold til den strategien Regjeringen har for å bekjempe fattigdom.

Samtlige av de områdene Ap berørte i sine alternative forslag er fulgt opp av Regjeringen. Erna Solberg har dermed sin ord i behold: Ap har aldri presentert noen alternativ strategi for bekjempelse av fattigdom i Norge.

Vi har vedlagt en gjennomgang av forslagene punkt for punkt. Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen for å kvalifisere flest mulig av de som står utenfor arbeidslivet til arbeid, om å øke kapasiteten på gode, kortvarige yrkesretta kurs i takt med økningen i antall arbeidsløse.

Kommentar: Regjeringen har økt antallet tiltaksplasser for funksjonshemmede og andre yrkeshemmede. Økningen i antall yrkeshemmede representerer en stor utfordring.

I 2004 ble det gjennomført om lag 22 000 tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere. I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt en styrking på 2 150 plasser i forhold til hva bevilgningen for 2004 ga rom for. Styrkingen omfattet en øremerket økning i Varig tilrettelagt arbeid på 450 plasser.

I 1. halvår 2005 ble det gjennomført om lag 24 500 tiltaksplasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap 634.71). Dette er om lag på linje med planlagt nivå. I revidert nasjonalbudsjett ble bevilgningen økt tilsvarende 800 nye plasser for 2. halvår 2005. Dette innebærer et tiltaksnivå på om lag 25 500 plasser i gjennomsnitt under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2. halvår 2005.

Samlet antall tiltaksplasser for yrkeshemmede blir i år på 24950. Det er en økning på 2450 fra i fjor, og en økning på 3050 siden 2003. Antallet ordinære tiltaksplasser ble økt i 2004, men er trappet noe ned i budsjettet for 2005, i takt med bedrede utsikter på arbeidsmarkedet.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 sørge for nødvendige virkemidler for gjennomføring og finansiering av obligatorisk norskopplæring og introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere og forenkling av godkjenningsordninger for studiekompetanse og fagutdanninger fra utlandet.

Kommentar: Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere er innført. Rett og plikt til norskopplæring og samfunnskunnskap er gjennomført fra 1. september 2005. UFD ba i februar 2004 NOKUT om å ta ansvar for oppdatering av listen over krav til generell studiekompetanse for søkere med utdanning fra utlandet, den såkalte GSU-liste. Den er også et viktig redskap for andre, bl.a. i arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning som del av, eller jevngodt med, norsk høyere utdanning.

NOKUT har etablert et utvalg der de sammen med representanter fra Samordna opptak (SO), Utdanningsdirektoratet, universiteter og høyskoler møtes jevnlig med sikte på revisjon av GSU-listen. Om godkjenningsordninger av fagutdanninger: Med endringene i Opplæringsloven, som ble godkjent i statsråd 6.desember 2002, har voksne som har rett til videregående opplæring nå rett til vurdering av sin realkompetanse og til kompetansebevis.

Det er fylkeskommunene som har plikt til å foreta slik vurdering for voksne som har rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen skal også vurdere realkompetansen til personer uten rett til videregående opplæring dersom de blir vist til dette via kommune, Aetat eller trygdeetaten. I 2003-04 finansierte Regjeringen et prosjekt ved NOKUT der man med utgangspunkt i flyktninger som ikke kunne dokumentere sin høyere utdanning fra hjemlandet, prøvde ut alternative metoder for dokumentasjon.

Forslagene fra prosjektet er anbefalt av styret i NOKUT og departementet har våren 2005 sluttet seg til anbefalingen og gjort dette kjent for UH-institusjonene.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak og økonomisk støtte for bedring av norskopplæringen og oppfølgingen av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i grunnskolen med det mål at flere fullfører videregående opplæring, og at flest mulig elever går over fra « norsk som andrespråk » til ordinær norskundervisning.

Kommentar: Regjeringen har gitt kommunene større frihet til å disponere tilskuddet til særskilt norskopplæring slik at de selv kan sette inn midlene der hvor de ser størst behov for det - f.eks. språkstimulering i barnehage.

Vi har et eget stipendprogram for lærere med minoritetsbakgrunn for å styrke rekrutteringen. Vi vil i høst lansere veiledningsmateriell som skal brukes til å kartlegge norskferdigheter hos minoritetselever og gi elever/foresatte formell rett til å bli testet for å forhindre at de blir gående i norsk 2-klasser uten skikkelig oppfølging.

Alle disse tiltakene inngår i regjeringens strategiplan for minoritetselever - Likeverdig opplæring i praksis.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 sørge for å øke det totale antallet tiltaksplasser for å sikre kvalifisering av personer med minoritetsbakgrunn og legge særlig vekt på tiltak for kvalifisering av kvinner.

Kommentar: Regjeringen har opprettet 2380 tiltaksplasser i Aetat under Tiltlaksplan mot fattigdom for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere, enslige forsørgere og unge (20-24 år) som mottar sosialhjelp. Om lag 9 000 personer har vært registrert på den arbeidsrettede satsningen i 2004. Blant disse var en betydelig andel innvandrere.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen om å øke det totale antall arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet for 2004 for å sikre forsterket ivaretaking av langtids sosialhjelpsmottakere.

Kommentar: Det totale antall arbeidsmarkedstiltak ble øket i budsjettet for 2004. Antall ordinære tiltaksplasser ble øket med 1850 plasser i budsjettet for 2004, mens antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede ble øket med 550. I budsjettet for 2005 og RNB 2005 er antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede økt med ytterligere 2500.

Antallet ordinære tiltaksplasser er trappet noe ned i 2005 i takt med bedrede utsikter på arbeidsmarkedet. Dessuten har Regjeringen opprettet 2380 tiltaksplasser i Aetat under Tiltaksplan mot fattigdom for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere, enslige forsørgere og unge (20-24 år) som mottar sosialhjelp.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen sikre videreføring og utvidelse av forsøk med helhetlig kommunalt ansvar for langtids sosialhjelpsmottakere inntil eventuell oppfølging av tiltak for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er gjennomført.

Kommentar: Forsøkene med helhetlig kommunalt ansvar er et fireårig utviklingsprosjekt som startet opp i 2001 og ble innlemmet i tiltaksplanen mot fattigdom da den ble vedtatt våren 2003.

Forsøket ble etter planen avsluttet i 2004, men deltakende kommuner følges videre opp i 2005 med tilbud om deltakelse på konferanser. Det er i perioden 2002- 2005 også gjennomført lokaleer videreført, sammen med andre forsøk med samordning av trygd, Aetat og sosialtjenesten i kommunene.

Ny arbeids- og velferdsforvaltning ble vedtatt av Stortinget våren 2005, og det er allerede opprettet en interimsorganisasjon som skal forberede gjennomføringen av reformen. Regjeringen foreslår i høringsnotat om forslag til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og tilpasninger i visse andre lover at staten i særlige tilfeller kan gi den enkelte kommune ansvar for arbeidsmarkedstiltak. Dette vil være aktuelt for personer som mottar økonomiske ytelser fra kommunen.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering i tilknytning til statsbudsjettet for 2004 om det er behov for å øke antall arbeidsmarkedstiltak ytterligere for å sikre tilstrekkelig kapasitet til særskilt innsats for å tilby og følge opp tiltak for ungdom under 25 år.

Kommentar: Se forslag 5. Antall arbeidsmarkedstiltak ble øket ytterligere i budsjettet for 2004, også tiltak for ungdom under 25 år.. Dette kommer også ungdom under 25 år til gode. I tildelingsbrev for 2005 er Aetat bedt om å ha fokus på ungdom mellom 20 og 25 år, med sikte på overgang til jobb. Ungdomsgarantien, som sikrer ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid tilbud om arbeidsmarkedstiltak, er videreført i 2005.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen øke Husbankens tilskudd til bygging av utleieboliger og lavinnskuddsboliger og stimulering av slik bygging med faste statlige tilskudd.

Kommentar: Se forslag 11. Ap har selv ikke fulgt opp med noe i nærheten av hva de lovet i sitt boligmanifest. De foreslo 112 mill. i 2003, men det var ingen forslag fra Ap i 2004 eller 2005.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen styrke bostøtten for barnefamilier ved å øke inntektsgrensen ytterligere ut over dagens nivå i statsbudsjettet for 2004.

Kommentar: Regjeringen har ikke øket inntektsgrensen generelt, men har hevet boutgiftstaket i de åtte største byene hvor boutgiftene er størst. Arealkravet på 40 kvm er fjernet. Vi har også fjernet Husbankens såkalte finansieringskrav. Alt dette er tiltak som gjør at flere barnefamilier får bostøtte.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøtteordningens sjablon for lys og varme utvides til å omfatte alle bostøttemottakere, som varig ordning, fra 2. tertial 2003.

Kommentar: Dette har verken Regjeringen eller Ap foreslått gjennomført i statsbudsjettet. Vi har hevet sjablonen for lys og varme i 2002 og 2003 for personer med inntekt på minstepensjon + 30%.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 øke innsatsen til bygging av rimelige utleieboliger for flyktninger, bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommentar: Regjeringen har ikke økt bevilgningen til utleieboliger, men har i stedet prioritert økning av bostøtten, fordi vi mener bostøtten er mer målrettet.

Fra 2002 - 2003 ble bostøtten styrket med 352 millioner kr. Da Stoltenberg-regjeringen la frem sitt statsbudsjett for 2002 var det nulløkning i bostøtten, dvs. en realnedgang. Vi har prisjustert hvert år i tillegg til nysatsingene.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan for VTA-plasser og en redegjørelse for hvordan arbeidsmarkedstiltakene virker for de mest utsatte gruppene på arbeidsmarkedet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Kommentar: Antallet tiltaksplasser for Varig tilrettelagt arbeid er økt hvert år mens vi har sittet i regjering. Det er for årene 2002-2004 opprettet 680 nye VTA-plasser, om lag 40 plasser mer enn planlagt for perioden. I 2005 skal det opprettes 450 nye VTA-plasser.

Det tas sikte på en ytterligere opptrapping av VTA-plasser i årene fremover. Departementet har imidlertid til nå funnet det vanskelig å tallfeste behovet i den aktuelle målgruppen for VTA.

Behovet for nye plasser er også begrunnet med nye målgrupper. Tradisjonelt har psykisk utviklingshemmede utgjort en stor andel av brukerne av dette tiltaket, men brukere med sammensatte diagnoser, psykiske lidelser og rusproblemer utgjør nå en økende andel av deltakerne på VTA. Behovet for VTA-plasser må videre ses i sammenheng med bruken av tiltakene Arbeid med bistand, Arbeidspraksis og Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift.