Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Høyre bader naken

Når et parti skal velge mellom makt og lediggang, må det ha god ledelse. Det har ikke Høyre, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HØYRE UNDER Erna Solbergs ledelse gjorde et godt kommunevalg. Det ga henne pusterom og mulighet til å utforme og dominere partiets politikk de to viktige åra fram til stortingsvalget i 2009. Så langt har ikke Solberg brukt denne muligheten på noen effektiv måte. Tvert imot er Høyre nesten blitt usynlig og uten evne til å prege den politiske debatten. Hvor er det blitt av Erna? Det er nemlig ikke nok at reprisekongen Jan Tore Sanner sender enda et program med seg selv. Vi forventer mer av et parti med Høyres historiske tyngde.

SPØRSMÅLET ER ikke uviktig, heller ikke for dem som befinner seg noen lysår fra Høyres politiske sentrum. Et velfungerende samfunn er avhengig av å ha et konservativt parti med kvalitet. På sitt beste er det konservative partiet brubygger mellom fortid og framtid, villig til vettuge reformer og vaksinert mot de utskeielser som av og til finner sted i høyresidens grøftekant. Derfor har det norske Høyre stort sett vært et anstendig parti, ikke sjelden også et reformparti. Å bære denne historien er ikke lett, og dagens Høyre mestrer oppgaven dårlig. Det er blitt noe fattigfornemt over Høyre. Vi aner lukten av møllkuler og skrekken for ubetalte regninger. Tidvis kan det virke som om partiet ikke vil bli sett.

LIKEVEL HAR Høyre høy neseføring og den politiske luktesansen blir deretter. Etter 25 år med Fremskrittspartiet, mangler Høyre fremdeles en holdning til sin rampete fetter. Det hele minner litt om den store borgerlige søndagsmiddagen hvor alle vet at verten har et barn på si, men hvor forholdet er unevnelig. Derfor får vi ikke vite hva Høyre vil gjøre om det blir borgerlig flertall ved neste stortingsvalg. Det er ingen liten sak. Tvert imot dreier det seg om det viktigste spørsmålet i politikkens parlamentariske avsnitt. At FrP kan komme i regjering er ikke lenger noe venstresida skremmer barn med, det er en høyst aktuell mulighet. Og Høyre sitter med nøkkelen til om – eller hvordan – det skal skje.

HØYRE ER I DAG preget av en bemerkelsesverdig kraftløshet. Det er godt gjort i ei tid hvor høyresidas verdier har høy status og gjennomslagskraft. Fenomenet har likevel en forklaring: Den politiske høyresida har flyttet ut av partiet Høyre. Noen har selvfølgelig gått til FrP og Venstre, men vel så viktig er at partiet ikke lenger rekrutterer de beste hodene. Derfor drives det mye høyrepolitikk fra andre plattformer enn partiet. Det er f.eks. typisk at det nå er NHO som dominerer skoledebatten ved å legge godt forberedte analyser og forslag fram for allmennheten.

POLITIKK I VÅR tid er ofte en kalkyle hvor klarhet og tydelig profil avveies mot risiko. Svært ofte vinner angsten over motet. Høyre synes å ha pådratt seg en slik lammelse. Selv ikke i partiets historiske paradenummer – forsvarspolitikken – skiller det seg ut. Her er det for tida store politiske markeringsmuligheter. I stedet for å være talsmann for et troverdig nasjonalt forsvar, er Høyre blitt rævdilter bak generaler som er best i budsjetteksersis. Samtidig prøver Erna Solberg seg på oppgjør hun umulig kan vinne. Høyre deltar nå med liv og lyst i velferdskonkurransen, dvs. kampen om hvem som vil bevilge mest til populære offentlige oppgaver. Det er dessverre en arena hvor Arbeiderpartiet og FrP har størst troverdighet og hvor de vil dominere spillet i mange år framover.

I SUM BETYR dette at Høyre har store lekkasjeproblemer. Utvaskingen av verdikonservative og liberale tradisjoner fører velgere over til Venstre. Økende uklarhet og inntrykk av manglende handlekraft, gir velgerflukt i retning Siv Jensen. Mange i Høyre er bekymret for alt dette, men det er forbudt å snakke høyt om problemene. Noen hevder det gode kommunevalget var det verste som kunne skje fordi det enda en gang utsatte oppgjøret om partiets framtid. Da partiveteranen Gustav Heiberg Simonsen forleden uttalte at Høyre mangler en kaptein og at partiet ikke evner å sette dagsorden, ble han effektivt hysjet ned. Mobbingen av Rolf Presthus – som var partileder fra 1986 til 1988 – har gitt Høyre kronisk angst for debatt om ledelsen.

SAMTIDIG ER Høyre en bevegelse uten den menneskelige raushet som kjennetegner gode organisasjoner. Det er i seg selv en grunn til at partiet er svakt til å drive fram unge talenter. Erna Solberg sitter trygt på tronen fordi det i dag ikke finnes noen alternativ lederkandidat. Slik er det bare i et fattig parti.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media