ILLEGALE BRAKKER: Under denne brakkeriggen ligger en fyllingsplass for spesialavfall. Posten kunne derfor ikke legge brevsentralen sin her, men i stedet er tomten befolket av arbeidsinnvandrere. Leder i Oslo Ap Jan Bøhler reagerer på det han mener er forskjellsbehandling av mennesker. Foto: Lars Lindqvist
ILLEGALE BRAKKER: Under denne brakkeriggen ligger en fyllingsplass for spesialavfall. Posten kunne derfor ikke legge brevsentralen sin her, men i stedet er tomten befolket av arbeidsinnvandrere. Leder i Oslo Ap Jan Bøhler reagerer på det han mener er forskjellsbehandling av mennesker. Foto: Lars LindqvistVis mer

Høyre-byråden ber om tips om ulovlige brakkerigger

Men Jan Bøhler mener slummen ikke ville blitt tillatt i Oslo vest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Arbeiderpartiets Jan Bøhler mener oppfølgingen av de slumlignende brakkebyene i Groruddalen neppe «hadde vært like sporadisk» hvis det hadde dreid seg om like mange ulovlige forhold i Oslo vest.

I går skrev Dagbladet at det trolig bor flere tusen mennesker klemt sammen i ulovlige brakkerigger mellom tungindustri i Groruddalen. Dagbladet snakket også med flere beboere som sa at det bodde barn i brakkeriggene.

I dag hevder byråden at de jobber med saken:

— Det var faktisk på byrådets initiativ at Plan- og bygningsetaten begynte sin kartlegging av ulovlige brakkerigger i vinter, sier Byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen (H).

Da Plan- og bygningsetaten (PBE) i vinter gjorde en kartlegging av brakkeanleggene i Groruddalen, talte listen 141 ulike anlegg. Men iløpet av en kort rundtur med bil, oppdaget Dagbladet ytterligere fem brakkeanlegg som ikke stod på listen.

20 årsverk til ulovlighetssaker
Byråden legger til at hun har fordoblet antall årsverk som skal følge ulovlighetssaker i Plan- og bygningsetaten.
I stedet for 10 ansatte er det nå 20 ansatte som skal følge alle byggesaker i hele Oslo.
Derfor er de i stor grad avhengig av tips om «presumptivt ulovlige brakkerigger».

I en kommentar sa byutviklingbyråd Merete Agerbak-Jensen at ulovlige brakkerigger ikke har vært høyest på prioriteringslista hos PBE, og at hun forventet at det nå tas grep siden de har fått mer ressurser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Estetiske årsaker
Byutviklingsbyråden forteller også at hun har vært i møter med entrepenørbransjen, og at bransjen klager over hvor vanskelig det er å få satt opp boligbrakker til ansatte.

— Blant annet synes de det er problematisk at midlertidig tillatelse bare gis for to år av gangen, sier Agerbak-Jensen.

— Kan det det skyldes at personer ikke bør bo på slike brakker i mer enn to år av gangen?

— Det kan være. Men det er også estetiske årsaker til denne grensen.

Når det gjelder de som bor i brakker over flere år, må jeg si at der stopper kommunens ansvar. Dette må entrepenørene forholde seg til. Vi gir pålegg og forventer rett og slett at regelverket følges, sier Agerbak-Jensen.

— Nonchalant
— Da byrådet til slutt tok opp saken var det etter sterk pågang fra Arbeiderparti-representanter i Groruddalen, sier Jan Bøhler. Han er ikke imponert over byutviklingsbyrådens uttalelser, og mener det er en stor skam at kartleggingen begynte først i vinter.

— Og det hjelper lite at byrådet omsider fikk opp en ufullstendig liste, når det ikke fører til noen håndfaste strakstiltak, sier Bøhler.

Arbeiderpartipolitikeren mener at byråden viser en nonchalant holdning.

— Dette er en viktig sak, både for beboerne i brakkeriggene og for bomiljø og sosial utvikling i Groruddalen, mener Bøhler. Før man får ryddet opp i slike forhold vil dalbunnen fortsette å framstå som en sosial bakgård.

Midlertidig boform
Bøhler synes også at til å være Høyre-og Frp-styrt, er Oslo kommune slappe med å sørge for at lov og orden overholdes.

— De ulovlige brakkeriggene som ikke er fjernet etter advarsler bør de umiddelbart politianmelde, oppfordrer Bøhler.

Til Agerbak-Jensens kommentar om at entrepenørene er misfornøyde med to-årsregelen for midlertidige boligbrakker, er han enda mer oppgitt.

— Jeg håper hun ikke reiser tvil om at brakker skal være en midlertidig boform. Da er man straks inne på en større diskusjon om sosial ulikhet. Vi kan ikke tillate at det skapes en underklasse av importert arbeidskraft fra utlandet eller andre steder av landet, som permanent skal ha altfor dårlig bostandard, sier Bøhler.

— Hvem andre ville funnet seg i å sitte i ørsmå krypinn med blikkvegger mens sola steiker? Da ville vi brutt med alle prinsipper vi har stått for i den sosiale boligpolitikken, mener Bøhler.

— Men i praksis er det noe vi allerede ser brer om seg i bunnen av Groruddalen, legger han til.

 BRAKKEBY:  I verkseier Furulunds vei 37 står 300 brakker. På nabotomtene står enda flere brakkerigger. Beboere Dagbladet snakket med synes det er trist at det bor barn der. Foto: Lars Lindqvist
BRAKKEBY: I verkseier Furulunds vei 37 står 300 brakker. På nabotomtene står enda flere brakkerigger. Beboere Dagbladet snakket med synes det er trist at det bor barn der. Foto: Lars Lindqvist Vis mer