JA: Saksordfører Ingjerd Schoug og partileder Erna Solberg i Høyre kunngjorde at de går inn for DLD i kveld. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
JA: Saksordfører Ingjerd Schoug og partileder Erna Solberg i Høyre kunngjorde at de går inn for DLD i kveld. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix Vis mer

Høyre går inn for DLD

Men vil diskutere utformingen av regelverket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

(Dagbladet): Høyre går inn for Datalagringsdirektivet (DLD), opplyste partileder Erna Solberg på en pressekonferanse i kveld.

Les Høyres fullstendige forslag til DLD nederst i saken.

Siden regjeringspartiene SV og Sp, samt Frp, KrF og Venstre, var i mot norsk innføring av EUs datalagringsdirektiv var Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet fullstendig avhengig av Erna Solberg og Høyres hjelp for å få flertall for datalagringsdirektivet i Stortinget.

Men Høyre ønsker samtidig å gi inn i diskusjon om utformingen av regelverket. De ønsker også en evaluering av nyinnførte regler etter at det har gått noen år.

Stor uenighet Solberg gjorde det samtidig klart at hun ikke vil kommentere antallet stemmer for eller i mot Datalagringsdirektivet.

- Det viktigste er at vi står samlet om vårt standpunkt, sa Solberg.

For å få det til måtte 21 av 30 i Høyres stortingsgruppe stemme for EU-direktivet. Da Dagbladet loddet stemningen tidligere i år var 10 representanter i gruppen enten kritiske eller i mot direktivet.

Internt i Høyre har det i forkant av avstemmingen vært stor uenighet partiet burde komme statsministeren til unnsetning, eller om Høyre skulle alliere seg med opposisjonen og påføre Ap et sviende nederlag.

- Vi har hatt en trappevis gjennomgang av denne avgjørelsen som jeg tror er ganske god. Alle har fått en grundig gjennomgang av alt direktivet innebærer. Det har nok vært en gradvis modning hos oss som altså har resultert i et flertall i vår gruppe, sier Solberg.

- Dere støtter Arbeiderpartiet i denne saken, så hvordan blir dette en seier for Høyre?

- Vi støtter ikke Arbeiderpartiet, siden vi sier nei til deres forslag. Det er masse i vårt forslag som ikke finnes i regjeringens forslag. Disse tingene henger sammen. Du får ikke oss til å stemme for lagringsdata uten at vi har fått på plass et regelverk for hvordan det håndteres.

Foreslo samarbeid DLD-motstanden i SV og Sp, samt Frp, KrF og Venstre samlet seg i tolvte time rundt et forslag til et nasjonalt regelverk som kunne erstatte EUs datalagringsdirektiv.

De fem partiene håpet Høyre ville samarbeide om den nye løsningen. Høyre-leder Erna Solberg sier det ble informert om dette på gruppemøtet i partiet.

- Vi har vårt utgangspunkt, som vi er åpne for å forhandle om. Det vil vi gjøre dersom det er det vi må gjøre for å få igjennom de andre sakene som vi er veldig opptatt av å få regulert. Derfor vil vi høre om det er villighet hos noen av de for å bevege seg slik at vi kan komme til enighet.

Invitasjon til diskusjon
Talspersoner for de andre partiene enn Ap som sier nei til direktivet, sier ifølge NTB at Høyres vedtak først og fremst er en invitasjon til samarbeid om å få datalagringsdirektivet (DLD) inn i norsk lov fordi Høyre i prinsippet sier ja til lagring av data.

Parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, er innstilt på diskusjon.

- Men jeg vil bare diskutere en god personvernløsning. Det er ikke så vesentlig hvor lenge man skal lagre denne informasjonen. Det som er vesentlig er hva man lagrer, sier Solhjell.

FAKTA: Datalagringsdirektivet

• EUs datalagringsdirektiv innebærer at teleselskap også i framtida skal lagre mobilsamtaler, sms og epost i mellom 6 og 24 måneder.

• Ap har foreslått lagring i 12 måneder. Informasjon skal kunne hentes ut etter rettslig behandling og ved mistanke i saker med strafferamme på minst fire år.

• Begrunnet i terrorfare, men omstridt av personvernhensyn.

• Norge kan si nei, men har aldri tidligere brukt reservasjonsretten.

- Det viktigste spørsmålet er om de vil sluke all lagring rått, eller om det vil innse personvernproblemene som særlig en del av lagringen innebærer. For eksempel er det å lagre mottakeren av e-poster en sender ikke en god personvernløsning.

- Et nederlag Torbjørn Røe Isaksen som var en av DLD-motstanderne i Høyre, kaller vedtaket et nederlag for direktivmotstanderne i Høyre.

- Jeg var ikke enig i vedtaket, men slik er det i politikken av og til. Det er ikke noen grunn til å kjempe videre mot dette forslaget i Høyres gruppe. Den avgjørelsen er tatt. Så får man diskutere hvordan direktivet skal utformes, med et mål om at lagringen blir så kort som mulig, sier Isaksen.

- Men det er for meg underordnet det største spørsmålet, om man skal ha tvungen lagring eller ikke, og det er altså nå blitt avgjort, sier han.

Stortingsrepresentant og nestleder i Oslo Høyre, Nikolai Astrup, er skuffet.

- Dette er helt åpenbart et nederlag for de av oss som kjempet mot. Men vi fikk ikke flertall og det må vi forholde oss til, sier Astrup.

- Nå gjelder det å bidra til at sluttresultatet blir så personvernvennlig som mulig. Prosessen hittil har vist at personvern er noe partiet er opptatt av.

- Et overraskende brudd Leder Anders Brenna for Stopp datalagringsdirektivet sier han ikke er overrasket, men svært skuffet.

- Jeg kjenner futten gikk litt ut av meg. Det er trist å se det at politikere opptrer så uansvarlig, sier Brenna.

- I denne saken har Høyre brutt fullstendig med sin historikk. I sitt prinsipprogram vedtatt i 2008 lyder den første setningen "Høyre vil bygge samfunnet basert på tillit til enkelmennesket". Det de i dag går inn for er å overvåke nordmenn. Det er et oppsiktsvekkende stort brudd med det de har gått til valg på.

Dette krever Høyre:

Fra Høyres pressemelding om DLD:

Høyres løsning tilfredsstiller direktivets minimumskrav, men vil være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis:

• Lagringstiden halveres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, til seks måneder.
 
• De lagrede data må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av data.

• Domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol.

• Politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft.

• En forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.

• En evaluering av de nye reglene etter tre til fire år.

På andre samfunnsområder vil vi fremheve krav om blant annet:

• For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.

• Loggføring i offentlige registre, slik som helsevesenet og NAV.

• NAV får begrensede muligheter til å innhente personopplysninger og komplette pasientjournaler.

• Elektronisk bompassering — Skattedirektoratet mister hjemmel til å kreve innsyn i opplysninger knyttet til konkrete kjøretøy benyttet i næringsvirksomhet.

• Registrering av alle som søker i skattelister og varsel til skattebetaler.

• Personvernansvarlig etableres ved alle større institusjoner og etater som har tilgang til sensitive personopplysninger.

• I skolen skal det utarbeides retningslinjer for å sikre personvernet i forbindelse med innhenting og bruk av personopplysninger. Innhenting og overførsel av personopplysninger mellom barnehage og skole skal kun skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte.

• Private registre, som bank og forsikring, pålegges å etablere logg for hvem som innhenter opplysninger og rett til innsyn for den enkelte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer