Høyre hadde bestemt seg for å elske Erna

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det måtte et skjebnedrama til for å vekke interessen for Høyre og Erna Solberg igjen. Hele uka har spenningen bygd seg opp til mange lot seg overbevise om at Talen ville avgjøre alt. Ikke bare Solbergs framtid, men partiets. Som en Idol- deltaker som får en siste sjanse, fikk hun nådeløse råd fra partifeller og pressen. Det var vinn eller forsvinn. Hun måtte levere, ta salen med storm, gjøre kritikken til skamme.

Bare vent, sa Solberg selv og bidro til å øke forventningene. Ikke døm oss før Talen. Der skal jeg vise hva vi står for, hva vi vil.

Så gikk Erna Solberg opp på talerstolen og holdt talen alle delegatene hadde håpet på. Den var ikke nyskapende, den var ikke ildfull eller dristig. Velgerne kan stole på at en Høyre-leder fortsatt messer om skatt, skole og samferdsel når hun ikke hyller det private initiativ og fordømmer Arbeiderpartiets formynderstat.

Her var det ingen fryktinngytende utfall mot snikislamisering, eller grandiose planer om månelanding. Men det var et tappert forsøk på å vise fram at Høyre har en sjel.

I forrige valgkamp ble Erna Solberg beskyldt for å ha brakt fram det verste i Høyre. Det markedsstyrte og snusfornuftige kalkulatorpartiet som tror skattelette er svaret på alt, og bare folk tar seg sammen og oppfører seg ordentlig, vil det gå dem vel her i livet. Når hun snakket kom det ut frostrøyk, og velgerne vendte seg bort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I GÅR kom det tårer. Ikke bare en gang, men to ganger. De kom da hun snakket om samferdsel og fortalte om møtet med Geir som hadde mistet en hel familie i frontkollisjon på E18, og øynene ble blanke igjen da hun snakket om soldatene i Afghanistan. Jern-Erna snakket til og med varmt om en romslig og åpen integreringspolitikk. Det kler Høyre godt.

Det store spørsmålet er likevel om velgerne tror at det er Høyre-politikk som skal redde oss ut av finanskrisa. Da gjelder det å markere avstand til den politikken som førte oss inn i den, og der vil partiet ustanselig butte i Frp. Solbergs sterkeste kort er Høyre som garantist for en borgerlig regjering, men spiller hun det blir det vanskelig samtidig å stikke i Frp der det gjør mest vondt i disse krisetider, partiets radikale økonomiske politikk.

Men hun trenger ikke være redd. De rødgrønne kommer til å gjøre det for henne.

Landsmøtet hadde bestemt seg for å elske Erna i går. Etter en av de tøffeste ukene i hennes lederperiode, ble hun møtt med trampeklapp og ble avbrutt av stående applaus flere ganger. Talen løftet salen, som løftet Solberg, eller omvendt. Da var halve jobben gjort.

Problemet er at på alle Høyres satsingsområder, med unntak av skole, vil Siv kunne synge med Annie get your gun:

Anything you can do, I can do better. Hun vil overby Erna i alle valgdebatter uten å drasse på gammel styringsslitasje. Siv Jensen kan til og med gråte mer.

Se også side 14 og 15