Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bunads-Høyre utfordrer nikkers-Høyre

Høyre i klima-spagat

- Høyre står midt i et klima-dilemma. Vi kommer til å utfordre vedtatte sannheter, sier Henrik Asheim, Høyres finanspolitiske talsperson.

FRUSTRASJONEN: Henrik Asheim, finanspolitisk talsperson i Høyre, sier at han har forståelse for frustrasjonen som Høyre-folk har tilkjennegitt de siste ukene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FRUSTRASJONEN: Henrik Asheim, finanspolitisk talsperson i Høyre, sier at han har forståelse for frustrasjonen som Høyre-folk har tilkjennegitt de siste ukene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Vi må avklare noen dilemmaer vi står i som parti. Høyre kan ikke tenke på klima bare som strategi; «vi må gjøre mer på klima». Vi må gi noen svar på den gedigne utfordringen det er å skape en klimapolitikk som er bærekraftig, realistisk og gjenkjennelig Høyre-politikk, sier Henrik Asheim.

Sammen med Linda Helleland leder Asheim arbeidet med å utvikle et nytt partiprogram.

Bunads-Høyre mot nikkers-Høyre

Han medgir at Høyre er delt i to fløyer når det gjelder vekst og vern.

- Hvis vi skal lage mer fornybar energi, så må vi bygge noen vindmøller eller noen vannkraftverk. Vi står hele tiden i dilemmaer, der Høyre ikke har et avklart standpunkt.

ET STORT HØYRE: - Vi må bruke de neste to årene på å forklare velgerne hvorfor det er viktig at Høyre blir stort i det borgerlige regjeringsprosjektet, sier Henrik Asheim. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet
ET STORT HØYRE: - Vi må bruke de neste to årene på å forklare velgerne hvorfor det er viktig at Høyre blir stort i det borgerlige regjeringsprosjektet, sier Henrik Asheim. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet Vis mer

Henrik Asheim humrer mens han forteller om da han en gang foreslo å bygge ut mer vannkraft, oppdaget at Høyre i det spørsmålet var splittet i det han kalte bunads-Høyre og nikkers-Høyre.

- Bunads-Høyre er veldig for vannkraft, fordi de bor der vannkraften er. Mens nikkers-Høyre er veldig mot, fordi de går på ski der, sier han.

- Vi er et konservativt parti, så vi lander jo ikke på «hurra, her skal det bygges overalt» eller «her skal ingen ting bygges». Disse avveiningene må vi finne gode svar på. Klimabevegelsens ultimate krav om å stenge all olje- og gassutvinning er fullstendig uaktuelt både for Høyre og Arbeiderpartiet. Det kommer ikke til å skje. Det er for kostbart, og alt for mange mister jobben. La oss si at vi hadde vedtatt en sluttdato, så hadde det ikke vært en klimastreik foran Stortinget, men en helt annen streik bestående av medlemmer i Fellesforbundet, sier Henrik Asheim.

Paradokser i kø

Det går et generasjonsskille i Høyre i klimaspørsmålet, som i Arbeiderpartiet.

- Unge Høyre går mye lengre enn Høyre. De er virkelig pådrivere og har foreslått å verne flere oljeområder. Det grønne skiftet kommer til å koste masse penger, da må vi ha andre arbeidsplasser å leve av, sier Høyres finanspolitiske leder.

Paradoksene står i kø, påpeker Henrik Asheim.

- Folk er mot kobbergruver, men for strømledninger. Folk vil ha fornybar kraft, men ikke monstermaster. Folk vil ikke ha utenlandskabler som kutter utslipp i Storbritannia, men alle vil at Norge skal bidra internasjonalt. Disse paradoksene går også rett gjennom Høyre, sier han.

«Hva mener Høyre egentlig?»

Henrik Asheim forstår frustrasjonen som Høyre-folk har tilkjennegitt de siste ukene.

- Mange av våre velgere kjenner på hva Høyre står for. Frp vil rive alle bomstasjonene, Venstre vil ha flere bomstasjoner, så blir det et kompromiss. Da skjønner jeg godt at Høyre-velgerne spør: «Hva mener Høyre egentlig?»

- Hvis vi ikke har gode svar på hva som er Høyres politikk i 2021, så kommer jo ikke Høyre til å gjøre noe godt valg. Derfor må vi bruke de neste to årene på å forklare velgerne hvorfor det er viktig at Høyre blir stort i det borgerlige regjeringsprosjektet, sier Henrik Asheim.

Rammes hardt av internbråk

Han poengterer at Høyres budskap ble utydelig og uklart for velgerne.

- Nå blir utfordringen å forklare dem som fortsatt vil ha en borgerlig regjering i 2021 hvorfor de skal stemme på Høyre. Vi må venne partiet til å slutte og skjele til strategi, forlik og samarbeid. I stedet må vi tydeliggjøre hva Høyre mener, sier Henrik Asheim.

- Jeg tror også at vi på Stortinget må bli flinkere til å få fram hva Høyres primære standpunkt er i forskjellige saker. For å vise velgerne at det har noe å si at Høyre er der.

Etter å ha møtt mange Høyre-velgere i valgkampen er Asheims inntrykk at de først og fremst er opptatt av at regjeringen får noe gjort.

- Når de opplever at det bare er bråk internt, så rammer det Høyre ganske hardt. Fordi våre velgere ønsker selvsagt mye Høyre-politikk, men de vil også ha en borgerlig regjering og at Erna er statsminister, sier Henrik Asheim.

Nye politiske løsninger

Han påpeker at hvis Høyre skal være relevante og aktuelle for velgerne, må man ha med seg at det Norge som Høyre overtok i 2013 er noe annet i dag.

- Det krever andre politiske løsninger. I en partiprogramprosess er det vanlige å tenke mange år framover, sier Henrik Asheim.

- Men vi ønsker allerede ved landsmøtet i 2020 å utfordre delegatene på konkrete problemstillinger, som det ikke er gitt hva Høyre mener om. Som landsmøtet må gi noen signaler på, slik at vi vet hvor vi skal være i 2021.

- Det er veldig mange interessante dilemmaer som Høyre-folk gjerne diskuterer, men man blir så vant til å være et regjeringsparti at man venter på at politikken skal komme fra regjeringen. Og så er man rustet for å forsvare den politikken. Men vi må også som parti diskutere hva Høyre som parti faktisk mener, sier Henrik Asheim.

I Høyres ryggrad

Han oppsummerer de to siste årene i regjeringssamarbeidet slik:

- Konfliktfylt, men samtidig sakte men sikkert kronet med større og større Høyre-seire. Jeg var jo aktiv i Unge Høyre da vi hadde et borgerlig kaos uten sidestykke. Da var det usannsynlig med en borgerlig regjering selv med et borgerlig flertall.

- Dette sitter jo i ryggraden til Høyre, det må ikke skje igjen. Nå har vi klart å bygge ut regjeringen fra to til tre til fire partier, men det har ikke skjedd uten komplikasjoner. Først fikk vi inn Venstre, så hadde vi Sylvi-saken, så kom KrFs retningsvalg, og til sist bompengesaken...

Henrik Asheim påpeker at retorikken og spillet som fulgte i kjølvannet var veldig krevende for koalisjonens største parti som skal forsøke å holde partene samlet.

- For Høyre har veien til makt alltid vært borgerlig samarbeid. Vi har alltid ment at det er vår jobb å sørge for at de andre partiene kan sitte i samme regjering. For første gang har vi klart det, og det er en seier, sier Henrik Asheim.

Og legger til:

- For Høyre som parti er det viktig å holde regjeringen samlet, og vi er villig til å strekke oss ganske langt for å lykkes med det.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!