Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Høyre med kraftig uføre-refs til Ap: - Tar ikke ansvar for egen reform

Stefan Heggelund (H) anklager Arbeiderpartiet for å fraskrive seg ansvaret for uførereformen.

ANSVARSFRASKRIVELSE: Stefan Heggelund, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomite, kritiserer Arbeiderpartiet for at de ikke vil vise at de står inne for uførereformen de selv foreslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ANSVARSFRASKRIVELSE: Stefan Heggelund, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomite, kritiserer Arbeiderpartiet for at de ikke vil vise at de står inne for uførereformen de selv foreslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Uføre-refsen haglet så hardt over regjeringen etter at budsjettforslaget ble lagt fram, at arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) så seg nødt til å skrive brev til alle som mottar uføretrygd i et forsøk på å roe gemyttene.

LES OGSÅ:  - Tar fra de svakeste

Men mens uføredebatten har rast, har uførereformens arkitekter i Arbeiderpartiet kunnet lene seg behagelig tilbake - og latt regjeringspartiene ta støyten for det som var et bredt forlik på Stortinget. Det er i hvert fall en utbredt oppfatningen i Høyre- og Frp-kretser.

Og nå tar Stefan Heggelund, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité for Høyre, bladet fra munnen: 

- Hvor er Arbeiderpartiet? Dette er en reform som de foreslo. Likevel overlater de det altså til Høyre og Frp å forklare og informere om det de omtalte som noe av det viktigste de gjorde da de satt i regjering - mens de sitter og ser på, sier han til Dagbladet i forkant av dagens budsjettdebatt i arbeids- og sosialkomiteen.

- På et tidspunkt kan man ikke lenger kalle seg et ansvarlig parti når man ikke kan vise at man står inne for de reformene man selv har foreslått når de skal implementeres, legger han til.

LES OGSÅ: Slik svarer Ap på Høyre-angrepet
   - Ap tause i debatten Uførereformen ble foreslått av den rødgrønne regjeringen og vedtatt av et samlet storting i 2011. Men det mest kontroversielle uføregrepet i Solberg-regjeringens budsjett - kuttet i barnetillegget - var ikke en del av uføreforliket.  

- Konkret, hvordan forventer du at Arbeiderpartiet skal forklare og informere om uførereformen Høyre/Frp-regjeringen nå implementerer?

- Jeg forventer at de skal delta i debatten. Det gjør de de ikke, fordi de ser at det er vanskelig. Derfor vil de ikke snakke om reformen som nå blir implementert, selv om det er de som har laget reformen. Og det må jeg si er en ansvarsfraskrivelse.

Heggelund, som også leder Høyres arbeidslivsutvalg, mener uførereformen er en god og viktig reform, fordi den gjør det lettere å kombinere arbeid og trygd.

- Det var et problem at hvis du jobbet over en viss grense, så kunne du tape penger på å jobbe. Folk opplevde at de ikke hadde råd til å jobbe, eller at de tok en risiko ved å gjøre det, fordi de kunne miste uføregraden sin. Det gjør uførereformen noe med, sier han.

- For dårlig informasjon Samtidig er det slik at uføreregelverket er komplisert, og Heggelund har forståelse for at reformen kan skape usikkerhet hos dem som mottar trygd i dag.

- Og kanskje har det vært for dårlig informasjon, noe som er spesielt, i og med at den tross alt ble vedtatt for flere år siden, legger han til.

- Jeg er glad for at statsråden har tatt tak i dette.

Men han understreker:

- 8 av 10 kommer omtrent likt eller bedre ut av denne reformen. Så er det altså 2 av 10 som kommer dårligere ut. Det gjelder dem som har høy gjeld. Det skyldes at at man har hatt en skjerming av rentefradraget som nå fjernes, slik at at skattesystemet blir likt for lønn og trygd. Det er ett av hovedpoengene ved reformen.

Den såkalte skattebegrensningsregelen innebærer at rentefradrag har en skatteverdi på opptil 55 prosent av rentebeløpet.  Ved overgang til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 prosent.

- Da er det klart at de som har høy gjeld, vil merke det. Derfor har vi laget en overgangsordning for den gruppa, som skal gjøre det enklere for dem å kunne håndtere den situasjonen. Det var noe vi la i uførereformen, sier Heggelund.
 
- Avskriver 300 000 fra arbeidslivet Heggelund er heller ikke imponert over Arbeiderpartiet i det han kaller tilleggsdebatten, altså debatten om regjeringens forslag om å redusere barnetillegget.

Som Dagbladet har omtalt tidligere, var det utskjelte forslaget blant de aller siste sakene som ble lukket i regjeringspartienes budsjettforhandlinger med Venstre og KrF.

Regjeringen ville innføre standardiserte satser i barnetillegget til uføre, i stedet for dagens behovsprøvde ordning. I realiteten vil det bety et kutt. Endringen skulle innføres fra 2016, men KrF og Venstre gikk kraftig imot forslaget fordi de mente dette vil gi flere fattige barn.

Fasiten ble: Dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg blir videreført, men samtidig innføres det et tak: Ingen skal kunne motta mer enn 95 prosent av lønnsinntektene sine før de ble uføre. Når man beregner inntekten før uførhet, vil man imidlertid ta hensyn til en del minstesatser (3,3 G for gifte/samboere, 3,5 G for enslige og 4,5 G for unge uføre).

Heggelund mener venstresida har gjort seg skyldig i å avskrive 300 000 nordmenn fra arbeidslivet: 

- I tilleggsdebatten er det nærmest blitt en sannhet at ingen uføre kan jobbe. Det er altså feil. Fordi: For å bli ufør, må du ha redusert inntektsevne med 50 prosent. Det betyr at man kan ha det man kaller en restarbeidsevne på 50 prosent. Da er du ikke for syk til å jobbe, da er du for syk til å jobbe mer enn 50 prosent. 

- Én av tre uføre kombinerer trygd med arbeid. Og cirka 55 000 av dem som er hundre prosent uføre, jobber litt. Så når man avskriver cirka 300 000 mennesker fra arbeidslivet, spør jeg: Med hvilken rett gjør man det? Det skjønner jeg ikke, fortsetter han. 

- Men dette forslaget rammer vel også dem som er 100 prosent ufør?

- Jo, men igjen: Cirka 55 000 av dem som er hundre prosent ufør, jobber litt. Mye av dette handler om hvor flinke man er til å tilrettelegge på arbeidsplassene. Men altså: Noen mennesker er for syke til å jobbe. Punktum. Sånn er det bare. Men det er veldig mange som kan jobbe litt, og som også ønsker å jobbe. Det tror jeg alle, også de som ikke kan jobbe, ønsker.
 
- Vi trenger et trygdesystem som er tilpasset både de som kan jobbe litt og de som ikke kan jobbe.

- Skaper dårlige holdninger Heggelund mener linja venstresida har lagt seg på, vil gjøre det vanskeligere for uføre å få jobb:

- Hvis man sier at poenget med å være ufør er at man er for sykt til å jobbe, da skaper man en holdning til uføre som fører til at arbeidsgivere vil si: «Å, ja. Vedkommende har uførevedtak, det er bare problemer med uføre. Vedkommende er for syk til å jobbe, har ikke noe å bidra med», sier han, og fortsetter: 

- Det gjør det ikke akkurat lettere å få til et skifte som gjøre at flere arbeidsgivere ønsker å ansette folk som har et uførevedtak. Så den holdningen man er med på å skape til uføre, når man sier det, den syns jeg vi må bekjempe. Så syns jeg man bare skal slutte så si dette, med en gang.