REFSER DE BLÅ: - Grunnloven er ment som en kontrakt. Den skal fungere som en rettesnor for hvordan landet skal styres. En rettsstat uten sosialt ansvar, er ingen rettsstat for da får vi ikke med alle i demokratiet. Og et demokrati der ikke alle kan delta, er ikke et demokrati, sier hun Ap's Jette Christensen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
REFSER DE BLÅ: - Grunnloven er ment som en kontrakt. Den skal fungere som en rettesnor for hvordan landet skal styres. En rettsstat uten sosialt ansvar, er ingen rettsstat for da får vi ikke med alle i demokratiet. Og et demokrati der ikke alle kan delta, er ikke et demokrati, sier hun Ap's Jette Christensen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

- Høyre og Frp går på jobb i morgen for å svikte framtida

Jette Christensen (Ap) levner de borgerlige partiene liten ære når menneskerettigheter i morgen skal grunnlovsfestes i Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Fremskrittspartiet skal uansett stemme mot alle ØSK-rettigheter (økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, jour. anm.). Høyre har, på populistisk grunnlag, valgt seg ut noen få. Det betyr at i morgen skal Høyre og Frp blant annet reise seg og svare nei på spørsmålet om hvorvidt staten skal ha ansvar for å sikre folks helse, sier Ap-medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Jette Christensen.

Hun er klar på hva det medfører:

- Høyre og Frp går på jobb i morgen for å svikte framtida.

- De løper fra ansvaret Tirsdag er det klart for en maratonøkt i Stortinget, når en rekke forslag til endring av Grunnloven skal behandles. Enkelte skaper mer strid enn andre, eksempelvis grunnlovsfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Arbeiderpartiet er del av et flertall, men ikke tilstrekkelig for å nå det nødvendige 2/3-dels flertallet, som vil grunnlovsfeste befolkningens rett til helsehjelp.

Christensen sier at grunnlovsfesting av retten til helsehjelp, ikke vil endre dagens rettstilstand siden velferdsstaten sikrer befolkningen i dag.

- Men det er ikke sikkert at dagens velferdstilbud vil være det samme i framtida. De grunnlovsbestemmelsene vi vil ha inn setter ikke grenser for politikk, men de setter grenser for makt. Det setter grenser for hvilke forpliktelser politikere kan løpe fra i framtida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Høyre og Frp går mot at statens myndigheter skal sikre befolkningen nødvendig helsehjelp. Det er å løpe fra ansvaret, sier hun.

Et framtidig svekket velferdstilbud uten en grunnlovsfestet plikt for myndighetene til å sikre befolkningens helse, vil svekke folks mulighet til samfunnsdeltakelse, mener stortingsrepresentanten fra Hordaland.

- Disse rettighetene henger sammen. Det betyr at retten til ytringsfrihet og retten til å delta i frie, hemmelige valg, bare skal gjelde for noen. For hvordan kan man fullt ut benytte seg av ytringsfriheten, hvis du ikke har helse til det? Hvordan kan man delta i  valg, hvis du ikke har helse?

Hun mener det er slike føringer som bør legges i Grunnloven, og at det er slik den er ment.

- Grunnloven er ment som en kontrakt. Den skal fungere som en rettesnor for hvordan landet skal styres. En rettsstat uten sosialt ansvar, er ingen rettsstat for da får vi ikke med alle i demokratiet. Og et demokrati der ikke alle kan delta, er ikke et demokrati, sier hun, og legger til:

- Hvis en stat ikke skal respektere og sikre tilfredsstillende levestandard for befolkningen, hva er egentlig statens oppgave da?

- Drøy formulering Frp's Helge Thorheim reagerer på Ap-representanten og komitekollegaens påstand om at de borgerlige partiene svikter framtida.

- Jeg synes det er en drøy formulering fra Jette. Det vil jeg på det mest bestemte avvise. Vi svikter ikke.

Thorheim sier Frp langt på vei stiller seg bak innholdet i ØSK-rettighetene, men er prinsipielt uenige i at de skal grunnlovsfestes.

I Frp er to perspektiver rådende: En del av innholdet i ØSK-rettighetene er tilfredstillende dekket av den ordinære lovgivningen, og vage formuleringer og uttrykk kan komme til å kreve en avklaring i Høyesterett. Det innebærer en maktoverføring fra Stortinget til Høyesterett, mener Frp.

Et flertall i kontrollkomiteen mener imidlertid at det er en påstand som mangler grunnlag, framgår det av innstillingen som kan leses her.

Den oppfatningen deler ikke Thorheim. Han peker eksempelvis på Ap's innstilling, der det blant annet heter at myndighetene skal «sikre retten til en tilfredsstillende levestandard».

- Hva ligger konkret i begrepet «tilfredsstillende levestandard»? På generelt grunnlag når det gjelder de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, vil jeg si at dess vagere formuleringene er, dess større blir behovet for at Høyesterett må avklare når det oppstår tvister.

- Det er på ingen måte slik at vi er uenige i at myndighetene skal sikre tilferdsstillende levestandard, men omtrent alt i ØSK-rettighetene er ivaretatt i det ordinære lovverket. Det er vi enige i, og vi mener det er tilstrekkelig, sier Thorheim.

Han sier han ikke kan se for seg «i overskuelig framtid» at norske myndigheter ikke tar ansvar for å sikre befolkningen helsehjelp og velferd.

Michael Tetzschner er Høyres mann med hovedansvar for grunnlovsarbeidet i kontrollkomiteen, men det har ikke lykkes Dagbladet å nå Tetzschner for en kommentar.