(Dagbladet): I 2013-valgkampen lovte distrikts-Høyre flere steder i landet at de ville gjøre det enklere å skyte rovdyr som skapte problemer for sau og rein.
Nå gjenstår bare noen måneder til valget, og det er på tide å gjøre opp status.
Høyres stortingsrepresentant Laila Davidsen er blant dem som ikke er særlig fornøyd med eget parti.
Ulvestriden i Hedmark er bare en liten del av forklaringen.
- Det er faktisk jerv, gaupe og ørn, som er den største problematikken, og debatten om hva som skjer på dette området har falt helt gjennom i ulvediskusjonen, sier Davidsen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget.
Den tidligere Frp-politikeren fra Finnmark meldte overgang til Høyre i 2010, og startet sin karriere på Stortinget på nyåret, da hun gikk inn som erstatter for EU-minister Frank Bakke-Jensen.
Nå vil den ferske representanten være et talerør for næringsinteressene i distriktene, uavhengig av hva som er offisiell politikk fra hennes eget parti.
- Vi trenger ikke rovdyr
Hun sier rett ut at hun mener at alle norske rovdyr bør skytes.
- Jeg mener vi ikke trenger dem, og er generelt opptatt av at vi må ivareta næringsinteressene. Rovdyrene gir oss ingen verdiskaping. Det gjør landbruk og reindrift. Jeg skulle gjerne sett at mitt Høyre vektla næringsinteressene høyere, sier hun.
- Du skjønner at det er kontroversielt å si det?
- Ja, det gjør jeg absolutt, men det er nå en gang det jeg mener, sier Davidsen.
Etter at Dagbladet publiserte sin artikkel lørdag, ønsker Davidsen, å understreke at hun ikke ønsker å gå i bresjen for en nasjonal nedskyting av rovdyr.
- Selv om jeg ikke er tilhenger av rovdyr i norsk natur aksepterer jeg at det er vedtatt en forvaltningsbestand. Men da må den forvaltes, og ikke eskalere - og der det er konfliktområder mellom rovdyr og husdyr må rovdyra må vike. Men å gå i bresjen for en nasjonal nedskyting gjør jeg altså ikke, sier Davidsen.
Hun har hele tiden påpekt at det uansett ikke er noen realisme i et slikt forslag, siden en slik politikk ikke har flertall på Stortinget.
Opptatt av rovdyrforlik
Derfor er hun opptatt av at rovdyrforliket fra 2011 faktisk blir fulgt opp.
Det samme gjelder naturligvis også ulveforliket Høyre og en rekke andre partier på Stortinget inngikk i fjor vår, og som klima- og miljøminister Vidar Helgesen nå har stoppet.
- I rovdyrforliket (fra 2011, journ.anm) kom man et skritt på vei ved at man fikk til en politikk som tilsa at bestanden skulle reduseres, men oppfølginga er det så som så med. Jeg skulle ønske at Høyre, mitt Høyre, vektla næringsinteresse høyere, sier hun.
Hun mener det er på tide at hennes parti innfrir på rovdyrfronten - særlig siden det var et poeng i 2013-valgkampen.
- Mange velgere trodde på budskapet, og føler seg lurt i dag. Det er gjort en del bra, for eksempel forsøksordning med jervejakt flere steder i landet, men det holder ikke. Nå må man ut med sterkere midler for å vise at man faktisk mente det man sa, sier hun.
Hun er særlig opptatt av jerv.
I hennes hjemfylke Finnmark, er jervebestanden dobbelt så stor som bestandsmålet. Også på nasjonalt nivå har man for mye jerv i Norge.
Selv etter ekstraordinære uttak av jerv endte man i 2016 opp med 49 ynglinger, mot bestandsmålet på 39.
- Må skyte mer jerv
Det skaper problemer både for reindrift og landbruk, uten at norske myndigheter klarer å få ned bestanden.
Regelverket for jervejakt er nemlig svært komplisert, og vanskeliggjør jakta på den sky predatoren.
I flere tilfeller har staten, representert ved Statens Naturoppsyn, derfor vært nødt til å skyte jerv når de er i hiet på vinterstid, med varierende hell.
Nå mener hun at Høyre må ta grep - og at det bør skje allerede i inneværende stortingsperiode.
- Det første man må gjøre, er å få kvittet seg med en stor mengde jerv, enten det da gjøres med helikopterjakt eller skuddpremie. Nå må man komme i gang med tiltak raskt, for å få ned bestanden. Det vil åpenbart koste litt, men den kostnaden er det nå på tide å ta, sier hun.
- Helt uenig
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og Miljødepartementet er helt uenig i at denne regjeringa ikke har levert på rovdyrfronten.
- Jeg tror det er ganske bred enighet om at vi har gjort mye innenfor rammene vi har, og de aller fleste mener vi skal ha rovdyr i norsk natur, selv om akkurat hun kanskje ikke mener det, sier statssekretæren.
- For eksempel har vi gitt beskjed om at man skal ha en mye lavere terskel for å ta ut rovdyr i forkant av og i selve beitesesongen, og vi har også satt i gang tiltak for å gjøre lisensjakta på jerv mer effektiv, deriblant forsøksprosjekter i flere fylker hvor man bruker lys på åte, jervebås og motorferdsel for utplassering av åter. Det er også litt av grunnen, mener vi, til at tapene på beitedyr faktisk har gått ned, sier han.
- Poenget til Davidsen er at det ikke er blitt gjort nok?
- Jeg vet at mange er utålmodige når det gjelder ekstraordinære uttak, særlig på grunn av jerven, men vi mener det først er utpå våren det er mest effektivt å drive ekstraordinære uttak i regi av Statens Naturoppsyn. Det betyr at det vil bli gjort uttak utover våren der man ser at det er store behov, og det avhenger blant annet av hvor tapene har vært store i året som gikk, sier han.
- Men selv med ekstraordinære uttak har dere ikke klart å komme ned på bestandsmålet?
- Miljødirektoratet foretar en avveining av hvor mye man skal ta ned når det er sporsnø, men det er vanskelig å treffe akkurat, og ved inngangen til beitesesongen i år lå vi godt an til å nå bestandsmålene. Så kom det flere ynglinger utover sommeren, og det kan man ikke helt gardere seg mot, sier han.
Han opplyser at regjeringen også nå jobber med tiltak som kan redusere skaden ørn gjør på norske beitedyr.
