Skolegang:

Høyre-politiker roper varsku om mobilbruk i skolen

- Barn og unge har et sterkt behov for at voksne setter grenser, mener Mathilde Tybring-Gjedde fra Oslo Høyre.

VIL STRAMME INN: Mathilde Tybring-Gjedde håper på strammere regelverk om mobilbruk i skolen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
VIL STRAMME INN: Mathilde Tybring-Gjedde håper på strammere regelverk om mobilbruk i skolen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Onsdag skrev Dagbladet om lektoren Åge Hvitstein, som slår alarm om at elever har liten intellektuell utholdenhet.

- År etter år reagerer elever på at de ikke er vant til å lese lengre tekster. De har ikke utholdenhet til det, for de er vant til korte prøver og konkrete spørsmål, fortalte han til Dagbladet.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo Høyre, tror han treffer blink - og mener mobilen har skylda.

- Han setter fingeren på en av nedsidene ved å være deltaker i et mer digitalt samfunn. Dagens elever har jo egentlig vært prøvekaniner i denne digitale hverdagen, sier hun.

Trenger grenser

En skolehverdag med digitale avbrytelser ødelegger i dag for unges læring, mener stortingsrepresentanten.

- Multitaskingen fungerer ikke når man skal lære. Så enkelt er det. Barn og unge har et sterkt behov for at voksne setter grenser for hvor lenge de er digitalt pålogget. Derfor er det nødvendig med strengere regler for mobilbruk på skolen og tydelig klasseledelse.

Tybring-Gjedde nevner at dagens elever har hatt tilgang til rask underholdning og stimuli mot kjedsomhet gjennom bruk av mobiltelefon helt fra de var små.

Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/Dagbladet
Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/Dagbladet Vis mer

- Det er mye som tyder på at det svekker konsentrasjonsevnen, og hindrer kreativitet. Å kjede seg er sunt. Det er viktig at foreldre og skolen er bevisst på dette, sier hun, og legger til:

- Også framtidas generasjoner må klare å lese lengre tekster og skjønnlitteratur, uten å falle for lettvinte distraksjoner.

Ønsker strengere regler

Neste helg er det duket for Høyres landsmøte. Et forslag Tybring-Gjedde ser fram til på møtet er om Høyre-styrte kommuner skal innføre strengere regler for bruk av mobil på sine skoler.

- Det er en myte at unge er «digitalt innfødte.» De klarer ikke nødvendigvis å utnytte teknologien som et nyttig verktøy bare fordi de har vokst opp med Snapchat. Snarere tvert imot, påpeker hun.

Politikeren tror at konsentrasjonsevnen reduseres kraftig når elever svitsjer mellom å følge undervisningen og sjekke mobilen.

- Multitasking krever betydelig hjernekapasitet, og kan ødelegge for evnen til å fordype seg. Forståelsen blir mer overflødig og man gir lettere opp, mener hun.

Lokale regler

Hun mener derfor at alle kommuner som Høyre styrer etter valget bør innføre lokale regler for mobilbruk. Et eksempel vil være å innføre mobilhotell utenfor klasserommet.

Selv om hun vil at elevene skal legge fra seg mobilen i undervisningstida, mener hun lærerne fortsatt bør kunne bruke mobiltelefonen som et verktøy. Kriteriet er at det da er et pedagogisk begrunnet valg.

- Dette har dukket opp som en viktig debatt de siste åra, og det er flere lærere, foreldre og elever selv som roper varsku. Forskning viser at det er regelen heller enn unntaket at skoletimene fylles med ting som ikke er skolerelaterte.

Politikeren viser blant annet til en undersøkelse Respons Analyse har gjort på oppdrag fra VG. Der svarer ni av ti unge at de tar mobilen med til sengs. 64 prosent av de under 30 år sier de i svært eller ganske stor grad er avhengige av mobilen.

Og hver fjerde nordmann bekymrer seg for barnas mobilbruk.

Flere for forbud

74 prosent vil forby mobiltelefoner i norske skoler, ifølge en spørreundersøkelse Sentio Research utførte blant 1000 respondenter over 15 år i fjor, på oppdrag for Klassekampen.

- Alle elever skal også lære «digitale ferdigheter.» Men det er ikke det samme som å ha fri tilgang til mobiltelefonen, sier Tybring-Gjedde.

For i et digitalt samfunn mener hun at man også må lære seg digital dømmekraft. At man må lære å reflektere over spørsmål før man trykker på et tastatur og får et svar med to streker under. Hun mener at ved å tenke kreativt og anvende kunnskap lærer man seg utholdenhet og konsentrasjonsevne.

- Feil ende

Men ikke alle i Høyre er enige. Troms og Finnmark Høyre er blant dem som ønsker å stryke forslaget. Tonje Nilsen er på fylkets delegasjonsliste til landsmøtet og er fylkesleder i Troms og Finnmark Unge Høyre.

- Vi mener at det å forby mobiltelefoner er å begynne i helt feil ende. Vi mener at mobil og nettbrett er en integrert del av elevers hverdag. Derfor burde de heller brukes som et verktøy, sier hun.

- Det kan hende en hovedargumentasjon vil være at det foregår mye nettmobbing på mobil, men nettmobbingen foregår også utenfor skolegården. Da er det viktigere å gi elevene gode vaner i mobilbruk, og det mener jeg er noe skolen skal gjøre.

Hun er ikke åpen for noe innstramming - og ønsker at forslaget strykes helt.

Hun har i likhet med Mathilde Tybring-Gjedde lest bekymringen til lektor Åge Hvitstein om at elever har liten intellektuell utholdenhet, men er derimot helt uenig i lektorens utsagn.

- Jeg synes det blir helt feil å si elever har liten intellektuell utholdenhet. Her er det undervisningen som svikter. Jeg tror det handler om at man ikke klarer å stille krav til elevene, og at man ikke klarer å gjøre undervisningen interessant nok.

- Så mobilen har ikke skylda?

- Nei, jeg tror ikke mobilen har skylda. Og hvis man innfører et forbud tror jeg uansett elevene finner en måte å bruke telefonen på.

Også Innlandet Høyre har foreslått å stryke punktet om innstramming i mobilbruk på partiets landsmøte.

- Ikke fordi vi er for et ubegrenset bruk av mobil i skolen, men fordi vi mener den enkelte skole og den enkelte klasse best regulerer dette selv. Mobiltelefonen kan også være et nyttig virkemiddel når den benyttes riktig, forteller nestleder i Innlandet Høyre, Magnhild Huseby Bolstad, til Dagbladet.

- Vi ønsker derfor ingen overordnet detaljstyring av mobilbruk i skolen og har tiltro til at hver enkelt skole lager gode retningslinjer.