Høyre-statsråder sitter utrygt

Når Stortinget tar sommerferie, får statsminister Kjell Magne Bondevik tid til å tenke på regjeringskabalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bondevik har selv sagt at det er naturlig å foreta noen utskiftninger og rokeringer i en regjering som nå har sittet i snart tre år. Spekulasjonene er i full gang, ikke minst i de tre regjeringspartiene.

Det som synes sikkert, er at et par- tre Høyre-statsråder blir skiftet ut. De mest åpenbare er sosialminister Ingjerd Schou som etter en pangstart som statsråd mistet gløden, og fiskeriminister Svein Ludvigsen. Ansgar Gabrielsen vil få en kraftig skrape i neste uke fra Stortingets kontrollkomité på grunn av SND Invest-saken. Men han skal ha en bra standing i regjeringen og kan komme til å fortsette, eventuelt i et annet departement.

KrF er stort sett fornøyd med sine folk, men noen ønsker rokeringer. Blant annet mener noen helseminister Dagfinn Høybråten bør skifte departement. Noen mener også at nestleder Knut Arild Hareide bør få en statsrådspost som kan gi ham bedre profilering, mens andre vil at han skal bruke kreftene sine på partiorganisasjonen. Venstre mener, etter det Dagbladet erfarer, at de ikke har behov for skifter, men samferdselsminister Torild Skogsholm kan være aktuell for andre departementer i en ny kabal.

Etter tre år med hardt arbeidspress kan man ikke se bort fra at en eller annen statsråd uansett standing og styrke ønsker å gå ut av regjeringen.

Nye navn som kan få plass ved kongens bord, er Ivar Kristiansen (H), Trond Helleland (H), Thorild Widvey (H), Knut Arild Hareide (KrF), Jon Lilletun (KrF). Men kabalen må gå opp når det gjelder partifordeling, kvinneandel og distriktsrepresentasjon.

Usikre

  Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) har ikke utført næringspolitiske bragder. Men han skal være en populær mann i regjeringen og i Høyre. Da regjeringsforhandlingene mellom Høyre og KrF høsten 2001 brøt sammen på grunn av statsministerspørsmålet, skal Gabrielsen ha vært den på Høyres gruppemøte som fikk stemningen til å snu ved et karismatisk innlegg om Høyres historiske sjanse til regjeringsdeltakelse. Kanskje får Gabrielsen fortsette, eventuelt i annet departement. Sosialdepartementet kan være aktuelt. Men han er også en av dem som er utsatt.  Fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) kan være en av statsrådene som blir skiftet ut, om ikke nødvendigvis fordi han gjør en dårlig jobb, men for å gi plass til Ivar Kristiansen som måtte gi opp å bli nestleder på siste landsmøte.

 Sosialminister Ingjerd Schou (H) blir trolig skiftet ut. Forrige tirsdag vakte det oppsikt blant flere representanter at Erna Solberg og hennes nestleder Jan Tore Sanner fulgte sosialministerens opptreden i stortingssalen fra begynnelse til slutt. Temaet var folketrygden, en sak som normalt ingen andre enn sosialkomiteen ville følge. Det ble oppfattet som om Solberg og Sanner satt på sidelinja for å bedømme en presset spiller. KrF er også misfornøyd med hvordan regjeringens fattigdomsprofil blir profilert. Mulige erstattere: Både Børge Brende, Ansgar Gabrielsen, Trond Helleland, Thorild Widvey.

 Forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) er rett som det er i hardt vær i Stortinget, og har fått mer enn en skrape. Men det må man kanskje regne med som krigsminister? Var en av Jan Petersens favoritter, men har ikke samme standing hos Erna.

Høybråten bytter?

 Helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) er som partileder selvskreven i regjeringen. I KrF er det delte meninger om han bør fortsette i Helsedepartementet eller få et mindre arbeidskrevende departement. Noen mener han som helseminister har måttet fronte for mange nei-saker og trenger ny profil. En mulighet er at han bytter plass med Laila Dåvøy og dermed får markedsføre KrFs fanesak familiepolitikken. Men det mest sannsynlige er nok at Høybråten fortsetter som helseminister.

 Samferdselsminister Torill Skogsholm (V) har gradvis fått mer tak på jobben og blitt mer synlig. Venstre vil beholde henne i regjeringen, men hun kan være aktuell i andre departementer. En aktuell erstatter vil være statssekretær Thorild Widvey (H). Da må Venstre få et Høyre-departement, for eksempel miljø eller næring.

 Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) har høy stjerne hos regjeringssjefen og har gjennomføringsevne. Den tidligere sykepleierlederen kan være aktuell også som helseminister dersom Høybråten vil bytte.

 Justisminister Odd Einar Dørum (V) vil mest sannsynlig sitte i samme jobb perioden ut.

Hareide inn?

 Einar Steensnæs (KrF) er en av Bondeviks nærmeste politiske og personlige venner, og det skal mye til før Bondevik skyver ham ut, hvis han ikke selv vil. En del i KrF mener at Olje- og energidepartementet med fordel kan byttes mot andre departementer. Andre mener nettopp dette departementet muliggjør profilering av KrF som et miljøparti. Hvis Steensnæs går ut, er det naturlig at Lilletun kommer inn. Sosialdepartementet kan være et sted KrF ønsker å plassere han, kanskje også miljø.

 Miljøminister Børge Brende (H) er en av stjernene i regjeringen og sitter trygt. Men Høyre kan være interessert i å sette ham på en annen post fram mot valgkampen, samtidig som både KrF og Venstre er interessert i Miljødepartementet. Brende kan være aktuell i flere departementer, som kommunalminister, sosialminister, næringsminister eller olje- og energiminister. Brende kan også bytte med samferdselsminister Torill Skogsholm. Knut Arild Hareide (KrF) er også en kandidat til dette miljødepartementet dersom han skal inn i regjeringen.

 Bistandsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF). En av regjeringens dukser som trolig har tilbud om flere internasjonale toppjobber liggende. Bare hvis hun selv insisterer på å få slutte, blir hun skiftet ut. Men Frafjord Johnsen vil trolig sikre at bistandsbudsjettet kommer opp i en prosent av BNI (brutto nasjonal inntekt) før hun gir seg i norsk politikk.

 Undervisningsminister Kristin Clemet (H) er i ferd med å bli populær på universitetene, og bare det er jo en bragd. Er i ferd med å endre skolen, og får trolig Ernas og Bondeviks velsignelse til å fortsette med det. Men kanskje vil hun selv bytte?

Sitter trygt

 Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) er regjeringens ubestridte sjef så lenge regjeringen sitter. Vil trolig være statsministerkandidat også ved stortingsvalget selv om han skulle takke nei til renominasjon til Stortinget.

 Kommunalminister Erna Solberg (H). Høyre-lederen fortsetter selvsagt som kommunalminister hvis hun selv vil. Samtidig kan hun ha behov for et lettere departement for å frigjøre tid til å være partileder. Da kan samferdsel eller næring være aktuelle departement. Men trolig fortsetter hun på samme plass.

 Utenriksminister Jan Petersen (H) ledet partiet fra skyggenes dal og inn i regjering, har vært Høyre-leder i ti år og får ha drømmejobben så lenge regjeringen sitter.

 Finansminister Per-Kristian Foss (H). Høyres nestleder og ubestridte finanspolitiker gjennom mange år. Sitter trygt og godt.

 Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF). KrFs mangeårige leder ønsket seg til Kulturdepartementet og har der - etter eget utsagn - sin beste jobb noen gang. Sitter så lenge regjeringen sitter og hun selv ønsker.

 Landbruksminister Lars Sponheim (V) er som partileder og en av Bondeviks betrodde politiske venner gjennom mange år selvskreven i regjeringen. Det er neppe grunn til å tro at han vil skifte departement det siste året før stortingsvalget, men man vet jo aldri.

 Arbeids- og administrasjonsminister Morten Meyer (H) ble håndplukket av Høyre-ledelsen til å overta da Victor Norman trakk seg. Han gjort en bra figur og blir sittende i samme departement.

TENKER SEG OM: Statsminister Kjell Magne Bondeviks regjering har hatt makten i snart tre år. Nå er det på tide med utskiftninger og rokeringer, og mest sannsynlig vil tre Høyre-statsråder bli skiftet ut.
SITTER UTRYGT: Forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
SITTER UTRYGT: Sosialminister Ingjerd Schou.
SITTER UTRYGT: Næringsminister Ansgar Gabrielsen.
SITTER UTRYGT: Fiskeriminister Svein Ludvigsen.