Høyre tar kaka

Høyre er igjen landets største parti og har gått fram 3,2 prosentpoeng siste måned. Fremskrittspartiet har størst tilbakegang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiet kan notere en liten framgang og ser ut til å ha stabilisert seg på et nivå rundt 20 prosents oppslutning.

Det viser den ferske meningsmålingen MMI har gjort for NRK og Dagbladet. Den bekrefter at Høyre drar fordeler av regjeringssamarbeidet, mens de to andre samarbeidspartiene sliter tungt. Med en ny tilbakegang denne måneden til ni prosents oppslutning er Kjell Magne Bondeviks parti tilbake på samme nivå som før stortingsvalget i 1997. Venstres landsmøte har heller ikke hjulpet. Partiet har for tida elendig oppslutning.

  • Fremskrittspartiets tilbakegang kan synes noe uventet denne gangen. Den politiske debatten har vært sterkt preget av innvandringsspørsmål i kjølvannet av de tragiske drapene i Moss.

Vanligvis profitterer Carl I. Hagens parti på slike debatter, men det har ikke skjedd denne gangen. Det kan jo skyldes at andre partier har lagt seg tettere opp til Frp i innvandringsspørsmål enn før. Likevel ligger Hagen langt over resultatet fra stortingsvalget og ville blitt den store seierherren ved et valg i dag.

SV befester sitt nivå rundt 15 prosent, men på MMIs målinger har Kristin Halvorsens parti aldri truet Arbeiderpartiet som største parti på venstresida.

  • Jens Stoltenberg kan trøste seg med at han ikke har påført Arbeiderpartiet ytterligere tilbakegang etter at han ble innstilt som ny partileder.

Partiet tar nå tilbake noen gamle velgere som har sittet på gjerdet, men tar ikke velgere fra andre partier. Oppslutningen blant de yngste velgerne er elendig, mens partiet står sterkest på Østlandet utenom Oslo.

  • KrF får ingen uttelling for sitt regjeringsarbeid og for å være statsministerens parti. Kjell Magne Bondevik har trøstet seg med at verken Ap eller Sp har suksess i opposisjon, og Valgerd Svarstad Haugland mener KrF taper på sitt vennskap med Israel i den pågående krisen i Midtøsten.

KrFs svake stilling kan i lengden bli en påkjenning for samholdet i regjeringen. Partiet må få noen godbiter i det kommende budsjettet, slik at det kan vise til resultater av regjeringsarbeidet. Det samme gjelder Venstre, men Sponheim har liten makt å stille bak sine krav. Venstre har på mange måter gjort jobben sin med å være sentrumsalibi for KrF under regjeringsdannelsen i fjor høst.

  • Ja-siden er på frammarsj. Nå er velgerne delt omtrent på midten i synet på norsk medlemskap i EU. MMIs måling for april viser at 39 prosent mener Norge ikke bør bli medlem av EU. Det er 5 prosentpoeng færre enn i mars. 37 prosent vil bli medlem, det er en framgang på 3 prosentpoeng. Men hele 24 prosent har ikke tatt standpunkt. Særlig er det mange kvinner i vet-ikke-gruppa.

De velgerne som fortsatt er igjen i Arbeiderpartiet, er i stor grad EU-tilhengere. Også Høyre er som vanlig et klart ja-parti. Fremskrittspartiets velgere er delt omtrent på midten, men bortimot en tredel av Hagens tilhengere vet ikke hva de mener. I SV er nesten en tredel EU-tilhengere. KrF er nå et mer typisk nei-parti enn SV.

  • Som vanlig er det særlig blant høytlønte Oslo-folk ja-sida har størst oppslutning. EU-motstanderne har størst oppslutning blant de yngre velgerne og har klart flertall i Nord-Norge. Det såkalte Island-suget har ikke hatt stor effekt nordpå.