Aller lavest ligger SV med sin ene ordfører – i Oslo, der det høye innbyggertallet fører til at snittallet blir 723 kroner.
Av de 10 kommunene som krever inn mest eiendomsskatt styres seks av Ap, mens de fire øvrige har ordførere fra Frp, Sp, Venstre og fellesliste. Den Høyre-styrte kommunen som tar mest eiendomsskatt på bolig er Molde på 44. plass.
- Gledelig lesning
Ove Trellevik (53), Høyre-medlem i kommunalkomiteen og tidligere ordfører i Sund i Hordaland, smiler bredt når han studerer statistikken.
- Landsoversikten for eiendomsskatten er gledelig lesning. Den viser at Høyre er det partiet som krever inn minst. Mitt inntrykk er at man i Høyre-styrte kommuner er villige til å prioritere og til å drive effektivt.
- Jeg synes det er et interessant poeng at den summen kommunene tar inn i eiendomsskatt tilsvarer omtrent det kommunene går med i overskudd totalt sett, sier Ove Trellevik.
859 kr i snitt
132 av landets 422 kommuner krevde ikke inn eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i 2018.
I de 75 kommunene som er styrt av Høyre betaler innbyggerne og hytteeierne i gjennomsnitt 859 kroner i året i skatt for bolig og fritidseiendom.
Sjekk eiendomsskatten i din kommune
Deretter følger fem Frp-styrte kommuner med 1151 kroner, knepent foran 17 KrF-styrte kommuner med 1156 kroner og 99 Senterparti-styrte med 1406 kroner.
I de 200 kommunene der Arbeiderpartiet har ordføreren koster det innbyggerne og hytteeierne i snitt 1810 kroner, mens sju Venstre-styrte kommuner krever inn 2058 kroner.
I 18 kommuner styrt av felleslister utgjør eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom 2506 kr i gjennomsnitt i året.
- Trenger pengene
Eivind Brenna, Venstre-ordfører i Vestre Slidre, er ikke overrasket over at partiet hans er i det øverste skiktet av oversikten.
- Prinsipielt mener jeg at eiendomsskatt burde vært en nasjonal ordning. Men i en liten kommune som vår trenger vi pengene.
- I Vestre Slidre har vi 2200 innbyggere og 2700 hytter. Vi har ingen annen måte å ta inn penger fra hyttefolket på enn å kreve dem for eiendomsskatt, sier Eivind Brenna.
De fastboende i Oppland-kommunen Vestre Slidre i Valdres betaler tre millioner kroner i eiendomsskatt på bolig, mens hytteeierne betaler seks millioner kroner.
- Til gjengjeld får de beredskap i form av brannvesen og legetjeneste, samt velholdte skiløyper, sier Venstre-ordføreren.
- Vi har hytteeiere som bor her 100 døgn i året. Egentlig burde vi fått en andel av inntektsskatten deres. I vår digitale verden ville ikke det vært vanskelig å få til, sier Eivind Brenna, som er inne i sitt 16. år som ordfører i bygda.
- Ei sovepute
Høyres Ove Trellevik mener det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom å ta inn eiendomsskatt og levere gode tjenester.
- Faren er at det blir ei sovepute for kommunestyrene. Eiendomsskatt er en veldig lettvint løsning der man bare laster utgifter over på innbyggerne. Når den først er innført, er det uhyre vanskelig å bli kvitt den etterpå.
Kongen av eiendomsskatt
- Den blir en svøpe. Derfor er det bedre for kommunen å ha et nøkternt forbruk hele veien, sier han.
Trellevik har selv erfaring som ordfører i hjemkommunen Sund i Hordaland.
- Vi slet med skolestrukturen, som vi diskuterte i tjue år. Til slutt la vi ned alle de sju skolene i kommunen og bygde tre nye. Det viste seg å være vellykket, sier Ove Trellevik.
- Kommunestyret vedtok eiendomsskatt før min ordfører-tid. Vi prøvde å fjerne den, men det er utrolig krevende å kutte i tilbud når de først er finansiert av eiendomsskatten, sier den tidligere Høyre-ordføreren.
Lyst til å diskutere?
