INTEGRERING: Kristin Ørmen Johnsen (H) lanserer fem tiltak for å øke sysselsettingen blant innvandrere. Foto: Gunnar Ringheim
INTEGRERING: Kristin Ørmen Johnsen (H) lanserer fem tiltak for å øke sysselsettingen blant innvandrere. Foto: Gunnar RingheimVis mer

Innvandring og integrering

Høyre vil ha mer igjen for integreringsmilliardene

- For få innvandrere deltar i norskopplæring, for få kommer i arbeid, sier Kristin Ørmen Johnsen (H), innvandringspolitisk talsperson.

(Dagbladet): Kristin Ørmen Johnsen viser til ferske tall fra SSB som dokumenterer at ínnvandrere fortsatt har lavere sysselsettingsandel enn resten av befolkningen.

- Dette medfører store økonomiske utfordringer for Norge, som vi er nødt til å demme opp for. Vi må få bedre effektivitet i introduksjonsprogrammene.

- For få innvandrere deltar i norskopplæring, for få kommer i arbeid. Hvis vi ikke lykkes med å skaffe jobb til foreldrene, skapes det et sosialt utenforskap, som kan gå i arv, sier Kristin Ørmen Johnsen.

Faglig påfyll

Hun minner om at det er satt av 15 milliarder kroner til integreringstiltak og bosetting i 2018.

- Da må vi får mer ut av det. Vi må se på kompetansen til de som underviser i introduksjonsprogrammene. Kanskje trenger de faglig påfyll for å skape bedre resultater, sier Ørmen Johnsen.

På vegne av Høyre lanserer hun fem tiltak for å øke sysselsettingen blant innvandrere:

1. Styrke opplæringen i mottak

- Altfor mange flyktninger blir sittende passive på mottak i påvente av avgjørelse om opphold eller ikke. Derfor vil vi lovfeste retten til kvalifiserende tiltak i mottak, og ikke bare opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som i dag, forklarer Kristin Ørmen Johnsen.

2. Strengere krav for kontantstøtte

- Vi må sørge for at innvandrere med kort botid i Norge og med lite eller ingen tilknytning til arbeidslivet, har incentiver til å delta i arbeidslivet og til å lære norsk. I tillegg er det viktig for integreringen at barna går i barnehage. Derfor innfører vi botidskrav på fem år for å motta kontantstøtte, sier Ørmen Johnsen.

3. Gjøre det mer lønnsomt å jobbe

- Det er utfordrende å stå utenfor det ordinære arbeidslivet av minst to grunner. Du har ingen sikker inntekt, noe som gjør at du ikke kan få lån eller skaffe deg bolig. Men også at du ikke er deltaker i et fellesskap. Derfor er det viktig at vi har et velferdssystem som gjør at det lønner seg å jobbe, sier Ørmen Johnsen.

4. Aktivitetsrette ytelser

- Vi ønsker å gjennomføre aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp i alle kommuner, og prioritere de yngste først, med alle på sikt. Å stille krav er å bry seg, aktivitetsplikt styrker sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid eller utdanning, sier Ørmen Johnsen.

5. Effektivisere introduksjonsprogrammene

- Vi må få mer ut av introduksjonsprogrammene. Kvaliteten må bedres og lærerens kompetanse i norskopplæring må heves. Arbeidstrening, yrkesprøving og utdanningsrettede tiltak må settes inn tidlig. Arbeidspraksis må benyttes i større grad., sier Kristin Ørmen Johnsen, Høyres fraksjonsleder i kommunal- og forvaltningskomiteen.

FORUTSETNINGEN: Karin Andersen (SV), leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, mener at aktivitetsrett for flyktninger og asylsøkere må være en forutsetning for aktivitetsplikt. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
FORUTSETNINGEN: Karin Andersen (SV), leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, mener at aktivitetsrett for flyktninger og asylsøkere må være en forutsetning for aktivitetsplikt. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

Individuelle løsninger

Karin Andersen, SVs leder i kommunal- og forvaltningskomiteen, oppfordrer stortings-Høyre til å ta en prat med regjerings-Høyre.

- Problemet med introduksjonsprogrammene er at regjeringen ikke har lyktes med å skape individuelle løsninger. Det sier seg selv at vi ikke kan tilby samme opplæring til flyktninger som er analfabeter og flyktninger med høyere utdanning. Nå legges nivået for høyt for den første gruppa og for lavt for den andre, sier Karin Andersen.

Krav og rett

SV-nestoren mener aktivitetsplikten er en illusjon, hvis den ikke også innebærer aktivitetsrett.

- Skal vi kreve aktivitet, må vi ha kunne tilby relevant arbeid til den enkelte. Det finnes gode eksempler fra flere steder i landet der flyktninger har fått fagopplæring som har resultert i at de har begynt å jobbe som fagarbeidere, sier Karin Andersen.