- Høyre vrir seg unna skatteløfter

Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen slår i dette innlegget kraftig tilbake mot Høyre-påstander om fusking med tall. - Høyre prøver nå desperat å ta avstand fra sine egne skatteløfter, sier finansministeren til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skattekrigen mellom hovedmotstanderne i årets valgkamp er i full gang: I går anklaget Høyres finanspolitiker Per-Kristian Foss Arbeiderpartiet for å fuske med Høyres skattetall og viste til en rekke uttalelser fra Ap-topper. I dag tilbakeviser Schjøtt-Pedersen Høyres fuskeliste punkt for punkt.

- Høyre-leder Jan Petersen har lovet 40 milliarder kroner i skattelette, mens konsekvensen av det skattepolitisk talsmann Børge Brende har sagt, er 78 milliarder kroner. Per-Kristian Foss er likevel frekk nok til å angripe Arbeiderpartiet i Dagbladet. Denne typen utspill fra Høyre viser at de prøver å unndra seg den politiske debatten om de gigantiske skatteløftene til de rikeste og de dramatiske kuttforslagene i viktige velferdsordninger, sier Schjøtt-Pedersen.

I går sendte han følgende innlegg til Dagbladet, som vi gjengir med noen forkortelser:

Påstand 1

«Stoltenberg mener Høyres skatteløfter bare betyr noen hundrelapper, men forsøker å skremme med at vi vil undergrave velferdsordningene. Nå må han bestemme seg.»

Svar: Arbeiderpartiet angriper Høyre for bare å gi noen hundrelapper til lavtlønte. For vanlige lønnstakere blir dette raskt spist opp av Høyres nedskjæring i sykelønnsordningen. En arbeidstaker som tjener 300000 kroner og som blir sykemeldt i ett år, vil tape om lag 32000 kroner med Høyres politikk, med gjennomsnittlig fravær vil arbeidstakeren tape minst 4800 kroner. Videre har vi sagt at de gigantiske skatteløftene på 40 eller 78 milliarder vil bety redusert velferd. Her er det ingen motsetning: Poenget er at Høyre skal bruke titalls milliarder til enorme skattelettelser for de rikeste. For eksempel har Høyre lovet å fjerne skatt på aksjeutbytte, formuesskatt, toppskatt og boligskatt. Dette koster fellesskapet 27 milliarder kroner og innebærer en gjennomsnittlig skattelette på 93000 kroner for dem som tjener over 600000 kroner.

Påstand 2

«Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at Høyres skatteløfter vil gi en gjennomsnittlig skattelette på 420 kroner.»

Svar: En gjennomsnittlig industriarbeider vil i 2001 tjene om lag 287000 kroner. Med Høyres forslag for 2001 ville det blitt 420 kroner i skattelette. Tallet 420 kroner er hentet fra Høyres egen skattetabell i budsjettinnstillingen for 2001, og er i forhold til regjeringens forslag for 2001. Statsministeren sa derfor helt korrekt i landsstyretalen: «Tjener du 275 000 kroner, ville du fått 420 kroner i skattelette med Høyres opplegg for i år.»

Påstand 3

«Ap's parlamentariske leder Hill-Marta Solberg har hevdet at Høyres skatteløfter bare utgjør 700 kroner for en person som tjener 300000 kroner i året.»

Svar: Gjennomsnittlig skattelette fra Høyre til gruppen som tjener fra 150000 kroner til 299999 kroner, er 700 kroner.

Påstand 4

«Avgiftskuttet på drivstoff koster to og en halv milliard, mens inntektene fra el-avgiftsøkningen bare er på ca. 600 millioner kroner.»

Svar: Arbeiderpartiet har rett i at reduksjonene i drivstoffavgiftene er mye større enn økningen i elavgiften. For å være helt nøyaktig: Kuttene i drivstoffavgiftene koster 2,3 milliarder kroner i 2001, mens inntektene fra el-avgiftsøkningen er om lag 1 milliard kroner.

Påstand 5

«Når Ap-leder Thorbjørn Jagland uttaler at skattene ikke har gått opp her i landet, vet han godt at dette dessverre ikke er riktig.»

Svar: Jaglands påstand er riktig, se svar på påstand 7.

Påstand 6

«Når stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl skriver i Dagsavisen at «på vegne av boligeierne sa sentrums- og høyrepartiene nei til 1,5 milliarder i skattelette til folk flest», er påstanden riv ruskende gal. Ingen kan være i tvil om at Høyre vil fjerne hele boligskatten.»

Svar: Stortingspresidentens påpekning er helt riktig. Høyre var med på å stemme ned Arbeiderpartiets forslag til boligskattesystem, som ville gitt 1,5 milliarder kroner i skattelette. Det er uinteressant hva Høyre sier de vil gjøre på sikt, når de ikke benytter de anledningene de får til å redusere boligskatten. I alle år Høyre har vært i regjering har de økt boligskatten, partiet har derfor lav troverdighet på dette området.

Påstand 7

«Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen prøver seg med en frekkis når han sier at skatteskjerpelsene for næringslivet ikke går utover vanlige folk.»

Svar: Utgangspunktet er at Høyre gjentatte ganger har beskyldt Arbeiderpartiet for å ha økt skattene med 3000 kroner for hver enkelt av oss.

Om vi tar årsvirkningen av alle skatte- og avgiftsendringer som gjennomføres i 2001, er endringen for en husholdning om lag null. De får derfor på årsbasis ingen økning i de samlede skatter og avgifter som følge av de vedtakene som er gjort. Noen avgifter øker, mens andre settes ned.

FULL SKATTEKRIG: Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen synes Per-Kristian Foss er frekk som angriper Arbeiderpartiet i Dagbladet.