Høyre vrir seg

Carl I. Hagen mistet kontroll over taktikken, Jan Petersen over politikken. Nå krangler budsjettets tapere så busta fyker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyres hjemmeside

kan bringe en eksklusiv avsløring fra statsbudsjettet. Det er rett og slett litt av ei bombe: Budsjettavtale på plass - med skattelette! Ikke rart partiet bruker utropstegn. Her har alle kommentatorer påstått at regjeringens skatteløfter er spilt bort, men det er slett ikke sant, kan Høyre fortelle. Det blir lettelser i boligskatten på 100 millioner kroner.

Det er hva Høyre velger å skryte av etter forliket som ga Ap fem milliarder kroner. Regjeringens dominerende parti klarte å få gjennom hele 100 millioner kroner i skattelette. Da er det bare usle 12 milliarder kroner igjen, så er Sem-erklæringens høyrevri innfridd.

Høyre-vridningen

i norsk politikk består i øyeblikket av Høyre-folk som vrir seg på taburettene. Selv om det på papiret er inngått et historisk forlik mellom de to erkefiendene Høyre og Ap, var det Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg som framsto som nyforlovet. Pent par, var alle i KrF enig om. Lover godt for 2005, mente Ap. 100 millioner i skattelette, mumlet Jan Tore Sanner innbitt og ble sparket i skinnleggen av Siv Jensen.

Ei uke er en evighet

i politikken, heter det, og sannheten i det er igjen bevist. Mens KrF for ei uke siden virret rundt i dødsskyggenes dal og ordførere ville ha partiet ut av regjeringen, er det Høyre som nå er havnet i klemma. Forliket var dyrekjøpt, ikke i penger, men i politikk. Det gjør det mer sannsynlig at KrF kan glippe ut av Høyres favntak, og tilbake sitter Høyre med Frp på nakken.

Hvis Ap er Høyres erkefiende, representerer Frp det nye fiendebildet. Jan Petersen synes Carl I. Hagen er en bølle og Frp et vingleparti. Hagen mener Petersen er en bløffmaker som sprer løgner om Frp. I går barket budsjettets to tapere sammen i Dagsavisen over regjeringens forlik med Ap, men bak de harde ordene ligger årelangt politisk fiendskap. Det startet med Kåre Willoch, som nekter å kalle Frp et borgerlig parti og mener partiets økonomiske politikk vil være en katastrofe for landet, og det har gått i arv til Jan Petersen, som heller ikke vil ta Frp helt på alvor.

Det har han

heller ikke hatt særlig grunn til de siste par åra. Hagens taktikkeri bidro sterkt til at Kjell Magne Bondevik endte som statsminister etter forrige valg. To år seinere mener Hagen tvert imot at KrF er det store problemet i norsk politikk og synes en Høyre-Frp-regjering er en strålende idé.

Gode meningsmålinger har fått Hagen til å miste bakkekontakten, sukker Petersen. Det er sånn en nedlatende storebror kan si når lillebror ypper seg. Og når Høyre-folk samles, er det ikke bare Ap skytset rettes mot - lattersalvene runger like gjerne mot Frp.

Kulturforskjellene

mellom Frp og Høyre er som mellom øst og vest. Først og fremst går det på det Høyre-folk vil kalle menneskesyn. Det er knapt noe parti som står fjernere fra det verdikonservative Høyre. De holder seg for nesa når Frp snakker om innvandring, kultur og kriminalpolitikk. Høyre fnyser også av Frp's uortodokse økonomiske teorier og iver etter å bruke mer oljepenger. Dette overskygger at partiene møtes i synet på sentrale politiske saker som privatisering og skatt.

For Carl I. Hagen

er Høyres aversjon mot Frp blodig alvor. Den står mellom ham og hans ambisjoner om regjeringsmakt. Så bittert har det vært mellom dem at da Frp ble større enn Høyre etter valget i 1997, brukte Hagen kjøttvekta til å tvinge Petersen ut av kontoret sitt på Stortinget.

Men den dannete Høyre-latteren kan raskt forstumme hvis balansen igjen tipper i norsk politikk. De to partiene samarbeider allerede lokalt og deler bystyremakt i Oslo. Hovedstaden har vært en prøveklut for samarbeid på venstresiden. Nå kan den bli det til høyre i politikken òg.

Det spørs likevel om den til tider bitre blodfeiden først kan ta slutt når en ny generasjon tar over. Jan Petersen er på vei ut. Carl I. Hagen har varslet sin avgang. Kanskje Siv Jensen og Erna Solberg klarer å snakke sammen uten å klore øynene ut på hverandre?