Høyrebøygen

Noen snakker sammen på høyresiden også.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN LOKALE RØDRUSSEN pleide å samles på Jeppe Kro på Vinderen i Oslo vest. Det var et robust og småbrunt skjenkested med et liberalt syn på alkoholservering. Men det er flere eiere og oppussinger siden. Når et ikke-sosialistisk nettverk spunnet ut fra tankesmia Civita bruker Jeppe som møtested, er det neppe for å tømme ølkranene og rope død over blårussen. Jeppe ligger i nabolaget til en av nettverkets initiativtakere, Kristin Clemet, som overfor Dagbladet i går bedyret at nettverket var «helt uformelt og helt uten klare målsettinger».

HØYRE-LEDER ERNA Solberg, som ikke deltar på møtene, understreker at deltakerne er «uten myndighet til noe som helst», spesielt ikke til å drive strategiarbeid. Hun kan føle behov for en slik presisjon når ikke bare KrF-ere og Venstre-folk er invitert inn i varmen på Jeppe, men også Frp-ere.Det er ikke en tilfeldig sammenrasket gjeng som møtes en gang i måneden for å diskutere ideologi og borgerlig politikk. De tilhører verken bunad-Høyre, eller Høybråtens KrF. Mange er ideologisk skolerte folk, som ikke er nevneverdig plaget av nostalgi rundt den verdikonservative hjertevarmen og folkeligheten noen Høyre-folk har etterlyst. Flere har bakgrunn fra den liberale fløyen av Frp før den sagnomsuste utrenskningen på Dolkesjø.

I UTGANGSPUNKTET er de fleste på listen heller ikke av dem som har ivret etter borgerlig samarbeid med Hagens Frp, men skal ikke-sosialistene stable et realistisk regjeringsalternativ fram mot 2009, er gjøkungen på høyresiden vanskelig å ignorere. Og med Siv Jensen som leder, kan man begynne med nye forhandlingskort. Når Jeppe-møtene er ferdig med å forsverge Høyres problemer, vil politikken ta over og dermed også strategien. Du kan ikke diskutere det ene uten å skjele til det andre.

HØYRE MÅ BLI TYDELIGERE, er svaret alle gir på partiets traumatiske fall. Det kan synes som en tom floskel, men i mer tydelighet ligger et strategivalg. Det betyr en dreining bort fra sentrum, hvor partiet halvhjertet har slåss om tradisjonelle sosialdemokratiske verdier uten å tilby et klart alternativ. Det har partiet gjort i visshet om at det er der både velgerne og et borgerlig regjeringsalternativ befant seg. Slik er det ikke lenger med et stort Frp og et desimert Høyre.

DEN NYE HØYRESIDEN, som er mer ideologisk orientert enn dagens Frp, ønsker å ta skrittet lenger ut og rendyrke en ikke-sosialistisk politikk med større valgfrihet og mindre stat. Det krever også en ny retorikk. Skattelette i seg selv er ikke politikk; mer selvbestemmelse til borgerne er det. Utformingen av en slik retorikk er begynnelsen på en tydeligere politikk, og det skjer ikke i programkomiteen i Høyre. Det skjer nettopp i uformelle nettverk og tankesmier. De har skapt regjeringer før og vil gjøre det igjen. Jeppe-møtene har selvsagt ikke noe mandat til å utforme partipolitikk eller -strategi, men de vil påvirke dem som har. Selv om møtene på langt nær kan sammenliknes med den mer formelle Majorstua-kanalen, som snekret sammen rødgrønn politikk før valget, kan de være spiren til et bredere borgerlig samarbeid.

HYGIENE-KRAVET TIL Frp består enn så lenge. Partiet må vaske seg før de borgerlige fjerner neseklypa. Men det er naivt å tro at høyresiden er låst fast i et slikt syn når det står om regjeringsmakt eller ikke. Tre av de fire siste regjeringene er bevis nok på at politikk er det muliges kunst. Det tok noen år å bygge et rødgrønt alternativ, men det viser at selv betydelige politiske forskjeller er overkommelige. Avstanden mellom Høyre og Frp er knapt større enn mellom Ap og SV på sentrale områder. Høyre har for den saks skyld sittet fire år i regjering med et parti som hadde et annet verdisyn i viktige spørsmål.

ERNA SOLBERG SIER hun er positiv til en bred borgerlig debatt, slik som på Jeppe. Den hardt pressete Høyre-lederen er nok glad, så lenge folk snakker politikk og ikke person. Spørsmålet om hvem som skal lede Høyre videre får naturligvis mye oppmerksomhet. Men langt viktigere er det å finne svaret på hva som skal lede partiet videre.