VIL TA GREP: PST-sjef Janne Kristiansen. Foto : Bjørn Langsem/DAGBLADET.
VIL TA GREP: PST-sjef Janne Kristiansen. Foto : Bjørn Langsem/DAGBLADET.Vis mer

Høyreekstreme på nett helt nedprioritert i PST

Mens de høyreekstreme de siste åra har flyttet møtesteder og kommunikasjon over på internett, har Politiets sikkerhetstjeneste knapt prøvd å følge utviklingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lite tyder på at etterretning innenfor norsk lov kunne ha stoppet Behring Breivik før 22. juli, men mange spør seg nå hvilke ressurser Politiets sikkerhetstjeneste har brukt på hans meningsfeller og lignende skikkelser.

Etter perioden da Vigrid var mest aktive, for 5-7 år siden, har det knapt vært opprettet konkrete saker på personer knyttet til høyreekstremisme fra PSTs side, får Dagbladet opplyst. Samtidig har ytterst få hatt blant sine arbeidsoppgaver å danne seg et bilde av internettaktiviteten til de mange nordmennene som forherliger eller oppfordrer til vold med den typen begrunnelser Anders Behring Breivik har brukt.

En gjennomgang av PSTs årlige offentlige trusselvurderinger ser ut til å bekrefte at  høyreekstreme, antiislamske strømninger på nettet i svært liten grad har blitt gransket.

Når PST har kartlagt høyreekstreme miljøer , synes orienteringen å ha vært mer mot de tradisjonelle nynazistene, som møttes på nazi-konserter, viste Hitler-hilsen, og slåss med antifacister.

Disse skiller seg fra de nye, mer intellektuelt orienterte høyremiljøene på flere punkter. Mens nynazistene har antisemittismen som sitt fundament, er gjerne de nye høyreekstreme antijihadister, og gjerne Israel-vennlige. De bryr seg også mer om demografi og «kultur» enn om nynazistenes rasebegreper.

Tok grep Selv om det er enighet i PST om at etterforskningen av ekstreme islamister bør ha den desidert største delen av ressursene, mener flere i sikkerhetstjenesten at nedprioriteringen av norske politiske ekstremister har gått for langt - og at 22.7-angrepene må ses i lys av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anslagene i Regjeringskvartalet og på Utøya fikk også umiddelbare konsekvenser for hvordan deler av tjenesten jobber. Allerede før evalueringene var i gang, ble det tatt grep for å skape et miljø som i større grad har kunnskap om blant annet høyreekstreme nettsteder, ifølge Dagbladets kilder.

Det siste året, lenge før 22. juli, har det også pågått en omfattende debatt internt om å blant annet rekruttere et bredere spekter av ansatte utenfor politiets rekker i større grad.

- Ikke alvorlig trussel Dagbladet har sett på PSTs offentlige trusselvurderinger fra 2004 til 2011. Fokuset i hele perioden er, ikke overraskende, på faren for muslimsk terror.

Fra 2007 til og med 2011 skriver PST, med noe varierte formuleringer at det nasjonale ekstreme miljøet «ikke vil utgjøre noen alvorlig trussel mot det norske samfunnet».

Den tredje bølgen Frilansjournalist Øyvind Strømmen har fulgt de høyreradikale nettmiljøene tett i flere år. Han kommer med en bok om temaet på Cappelen Damm i høst.

- Det begynte på en måte i 2001. Etter 11. september vokste det fram et veldig islamkritisk miljø. Etterhvert ble noen mer ekstreme. Rundt 2005, omtrent da «Fjordmann» startet bloggingen, begynte miljøet å ta form, sier Strømmen til Dagbladet.

Strømmen mener den høyreradikale blogbølgen skiller seg fra tidligere høyreekstreme bølger på flere måter.

- I Norge har vi tidligere hatt to typer høyreekstreme bølger. Den første på 70-tallet med Erik Blücher, Norsk Front og Nasjonalt Folkeparti. Mye av dette finnes igjen i nynazismen som varte inn i 80- og 90-tallet med Boot Boys og andre grupperinger. I tillegg er det FMI-varianten (Folkebevegelsen mot innvandring), med Arne Myrdal. De henger fremdeles med, men det er mye pensjonister som driver det.

- Det som skiller den nye høyreekstremismen fra tidligere bølger, er at den er betraktelig mer intelektuelt orientert enn nynazistene har vært. De har et breiere rekrutteringsgrunnlag. Mens nynazistene rekrutterte ungdom på kanten av samfunnet, rekrutterer disse folk i alle aldere fra alle sosiale lag. Jødehatet er erstattet med muslimhat, sier Strømmen.

- Det er et ønske om å «gjøre noe» også blant disse. Enkelte snakker om voldsbruk. Om dette er tastaturriddere eller om det er folk som virkelig er i stand til å utøve vold er det store spørsmålet, sier Strømmen.

«Kan inspirere enkeltpersoner» Det høyreradikale miljøet som finner sammen på nettet er viet størst oppmerksomhet fra PST i trusselvurderingen fra 2008:

«Internett er et viktig redskap for grupperinger innen det høyreekstreme miljøet. Antall nettsteder og blogger med høyreekstrem orientering har økt og innholdet er mer rasistisk og truende enn tidligere. Det har også i enkelte grupperinger vært et større fokus på konkrete politiske målsettinger ... PST utelukker heller ikke at enkelte høyreekstreme grupperinger kan inspirere sympatiserende enkeltpersoner til å begå voldelige handlinger».

I de følgende årene, 2009 og 2010 står det bare: «Høyreekstrem ideologi spres via Internett, og nettsidene fremstår i noen tilfeller som rasistiske og truende.»

I trusselvurderingen for 2011 er ikke høyreradikale miljøers internettaktivitet omtalt i det hele tatt.

PSTs organisasjonsstruktur utover lederne er gradert, og ingen utenforstående vet derfor hvor mange som i dag har politisk ekstremisme eller «ensomme ulver» som arbeidsfelt. Av hensyn til 22. juli-kommisjonens arbeid vil heller ikke PST-ledelsen gi generelle kommentarer om prioriteringene eller kompetansen på dette området.

- Dette er relevante og aktuelle spørsmål som det er sannsynlig at kommisjonen er interessert i, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til Dagbladet.

Jørn Holme, PST-sjef fra 2004-2009, sier at han av prinsipp henviser til dagens ledelse for kommentarer rundt tjenesten, i tillegg til at han ikke vil uttale seg rundt forhold som kan bli tema for 22. juli-kommisjonen.