JUBLER: Høyrekandidaten Sebastián Piñera fikk flest stemmer, men må stille mot sentrum-venstre-kandidaten Eduardo Frei til en ny omgang i januar. Foto: EPA/ SCANPIX
JUBLER: Høyrekandidaten Sebastián Piñera fikk flest stemmer, men må stille mot sentrum-venstre-kandidaten Eduardo Frei til en ny omgang i januar. Foto: EPA/ SCANPIXVis mer

Høyrekandidat tok første stikk i Chile

Går mot ny valgomgang i Chiles presidentvalg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Det går mot en ny valgomgang i Chiles presidentvalg i januar mellom høyrekandidaten Sebastián Piñera og kristeligdemokraten Eduardo Frei.

Etter at nesten alle stemmene var talt opp søndag kveld, var det klart at den 60 år gamle milliardæren Piñera fikk flest stemmer, men 44 prosent var ikke nok til å vinne i første omgang.

Frei, som var president på 90-tallet og er kandidaten til sentrum-venstre-alliansen Concertación, blir Piñeras motkandidat etter at han fikk knapt 30 prosent.

Sosialisten Marco Enríquez-Ominami, som brøt ut av Concertación, kom inn på tredje plass med 20 prosent, mens den kommunistiske kandidaten Jorge Arrate fikk vel 6 prosent.

Seieren til Piñera var såpass overbevisende at han fortsetter som favoritt til annen valgomgang 17. januar.

Skulle han vinne og knekke Concertacións dominans i chilensk politikk siden Pinochet-diktaturets fall i 1990, bryter han med tendensen ellers i Latin-Amerika de siste årene med presidenter fra venstresiden.

Må stå samlet

Men det kan likevel holde hardt for ham. Sentrum-venstresiden har stadig flertall, men dersom den skal hindre at Piñera blir Chiles neste president, må den samle seg om å støtte Frei i annen omgang.

Både Piñera og Frei appellerte strak til velgerne til Enríquez-Ominami, som splittet venstresiden med sitt kandidatur.

Men den 36 år gamle filmmakeren og kongressrepresentanten Enríquez-Ominami, som kom inn som et friskt, ungt pust i chilensk politikk, sa han ikke ville støtte noen av de to kandidatene. Han kaller begge levninger fra fortiden.

Han vokste opp med sin mor og stefar i eksil i Paris etter at hans egen far, en legendarisk leder for geriljabevegelsen MIR, ble drept under diktaturet.

Mange analytikere tror de fleste av hans velgere likevel støtter Frei i annen valgomgang, men noen mener opp til en tredel av dem vil gå til Piñera. Arrate har allerede anbefalt sine velgere å stemme på Frei.

At Piñera og Enríquez-Ominami gjorde det såpass bra, tyder på at chilenske velgere nå vil ha forandring etter 20 år med Concertación, trass i at den sittende presidenten, sosialisten Michelle Bachelet, nyter stor popularitet med en oppslutning på nesten 80 prosent av befolkningen.

Latin-Amerikas mest stabile

Under Concertacións styre har Chile utviklet seg til å bli et av Latin-Amerikas mest stabile og framgangsrike land, med regionens høyeste levestandard, nesten ingen inflasjon og rotfestet demokrati.

Skyhøye priser på kobber, landets viktigste eksportprodukt, og en varsom økonomisk politikk sørget for at den globale finanskrisen for lett over Chile, som allerede har gjenopptatt veksten.

Den samme politikken har bidratt til at fattigdommen er redusert fra 45 prosent av befolkningen i 1990 til 13 prosent i dag.

Men et enormt gap mellom de rikeste og de fattigste og et kronisk underfinansiert utdanningssystem har gjort at mange føler det må gjøres enda mer for å fordele landets rikdom.

Ingen kursendring

Piñera lovte i valgkampen en vekst på 6 prosent og 1 million nye arbeidsplasser. Men det er ikke ventet at han gjennomfører drastiske endringer i en politikk som har vist seg så vellykket.

Hans forslag om å privatisere 20 prosent av kobberindustrien er trolig dødfødt siden det møter massiv motstand fra fagbevegelsen og de folkevalgte. Ikke engang juntastyret til general Pinochet ville privatisere landets viktigste inntektskilde.

Piñera, som er utdannet ved Harvard, står som nummer 701 på magasinets Forbes liste over verdens rikeste personer, med en formue på rundt 1 milliard dollar.

Han tjente seg rik på å introdusere kredittkort til Chile og er i dag eier av en ledende TV-kanal, landets mest populære fotballag og en betydelig andel i det nasjonale flyselskapet LAN-Chile.

Det er likevel satt spørsmålstegn ved hans etiske holdninger. For to år siden fikk han en bot på 3,7 millioner kroner for innsidehandel i forbindelse med kjøp av aksjer i LAN-Chile.

NTB