Høyres år i år?

Så dere hvor fornøyd og avslappet Høyres Børge Brende virket i «Holmgang»-debatten om skatt på TV2 tirsdag kveld?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARTIET HAR nesten ubemerket krøpet oppover på meningsmålingene. Den aller siste målingen fra Gallup ville gitt Høyre 35 mandater på Stortinget, fire flere enn Frp, som er på nedtur. Slikt skaper trivsel i Høyres Hus. Det var heller ingen tilfeldighet at programleder Oddvar Stenstrøm hadde valgt Høyres fanesak nummer en som tema. Folket, det vil si hans seere, er opptatt av skatter og avgifter. De fleste vil ha dem lavere. Det viser en fersk måling som Høyre har fått utført. Folkets yndling, Kjell Inge Røkke, vil det samme. Den rådende oppfatning er at Norge vasser i oljepenger. Hvorfor tyne folket med så mye skatter da?

DETTE ER IKKE LETT Å MATCHE for Ap og sentrumspartiene, som vil styre landet, holde orden i økonomien, trygge velferden, vinne flertallets gunst og også kjempe for de fattigste på en og samme tid. For dem skal skattepolitikken både sikre staten inntekter og være et instrument for omfordeling. Skal noen få mindre skatt, må andre få mer. Det er et vanskeligere budskap å selge på torget enn at alle bør få mindre skatt. Det er mye lettere å få begeistring og avisoppslag for forslag om lavere avgifter på bolig, bil, bensin og brennevin. Høyre og Frp har det egentlig altfor lett. Uansett hvor langt Ap kommer skatte- og avgiftskravene i møte, kan de to blå partiene by over. Høyre og Frp finansierer sine skattelettelser med å gi mindre til kommunene og mindre til de syke. Det gjør de uten store politiske kostnader. De færreste forstår seg på kommunepolitikk. Og de syke er som oftest friske, og uansett i mindretall. At Høyre vil ha i pose og sekk, både skattelettelser og mer til skole, veier, politi og forsvar, preller av. I hvert fall på velgerne.

SAMTIDIG klarer ikke Finansdepartementet å bla opp aktuelle tall over hvor høyt skatte- og avgiftstrykket egentlig er for den jevne borger i Norge i dag sammenliknet med folk i våre naboland. Da dobbeltbeskatningen på utbytte ble innført, ble det vist til at kapitalskatten i Norge var lav i OECD-sammenheng. Men siden den gang har både svensker og tyskere og dansker gjort endringer i sine skatteregimer. Derfor får vi ikke vite eksakt hvor vi ligger hen, når vi spør Karl Eirik Schjøtt-Pedersens departement. Der lages nemlig ikke statistikk. Det gjør Statistisk sentralbyrå, OECD og EUs statistiske kontor. Og de ferskeste statistikkene baserer seg på tall fra 1998. Disse tallene viser at det totale skattenivå i Norge er litt lavere enn i Finland, Sverige og Danmark, men litt høyere enn snittet av EU-land. Men når sentrale finanspolitikere i Ap som tidligere har vært tilhengere av å øke nettoskattesatsen fra 28 til 29- 30 prosent, ikke lenger finner det aktuelt, er det nettopp med henvisning til at det har skjedd noe med nivået i våre naboland. Dermed er Ap på defensiven. Vi kan godt forstå at Ap trenger tid til å regne ut hvordan de skal skattlegge de rikeste hardere. Men jo lenger tid det tar før de lufter sine forslag, jo sterkere blir mistanken om at de ikke vet hvordan det skal gjøres.

IMENS SMILER BRENDE BREDT. Han gleder seg til regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om ny boligbeskatning i mai. Det vil gi ham ammunisjon gjennom hele sommeren. Kanskje håper han også at kraften har gått ut av Frp etter alt verstingbråket. I skattepolitikken har nok Høyre også større troverdighet enn Carl I. Hagen. Selv om Høyre og Frp samlet har hatt en velgeroppslutning på om lag 40 prosent i lang tid, er det ikke uvesentlig hvilket av partiene som blir størst ved valget. Et Høyre med over 20 prosents oppslutning, større enn Hagen og kanskje større enn sentrum samlet, bør kunne gå seriøse runder i Stortinget med tanke på regjeringsdannelse. Høyre, KrF og Venstre ville fått 63 mandater med valgresultat som siste måling viser. Ap 49 og Frp 31. Med Frp på den ene siden og Ap på den andre ville Høyre faktisk være nokså sentralt plassert.