Høyres himmel

Høyres himmel er lyseblå og kristendemokratisk. Der settes enkeltmennesket i sentrum. Der dyrkes forskjeller og likeverd. Der er alder ingen hindring. Der er fellesskapet selvvalgt. Der har staten løsnet grepet - også i kirken. Og der har markedskreftene moral.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederen for Høyres prinsipprogramkomité, teolog Inge Lønning, mener det er viktig å hvelve en himmel over den saksorienterte politiske hverdagen. Det er mangel på en ideologisk sammenheng mellom standpunkter i enkeltsakene som er årsaken til at velgerne ikke ser forskjell på partiene og dermed ikke gidder å stemme. Under 50 prosent av velgerne under 30 år brukte stemmeretten ved siste valg. Det, mener Lønning, er et kraftig signal til partiene om å skjerpe seg. Ikke minst derfor bruker Høyre tusenårsskiftet til å «fylle det ideologiske vakuum», pusse støvet av Høyres verdikonservative profil og bruke den aktivt i den praktiske politiske virkelighet.

  • Programforslaget «forlengs inn i fremtiden» er fullt av tilsynelatende paradokser. Partiet vil føre en konservativ framskrittspolitikk, noe som ved første øyekast virker som en selvmotsigelse. Det setter individet i sentrum, samtidig som det framhever mennesket som et samfunnsvesen. Det beskriver krav om likhet som en trussel mot likeverd. Partiet er positivt til medisinsk-teknologisk utvikling, men vil at etikken skal sette klare yttergrenser for hvor langt den skal gå. Det har argumenter både for og mot selvbestemt abort. Men det er altså en blå tråd i det hele: respekten for mennesket.
  • Nærmere den jordiske virkelighet fortoner imidlertid politikken seg litt annerledes. I Lønnings øyne er regjeringer «bruksgjenstander» som kommer og går. De er sandkorn i evighetens perspektiv. Det betyr at verken samarbeidsmønstre eller politisk uvennskap er bestandige. Høyre satser derfor på at man etter en eventuell regjeringskrise i striden om gasskraftverk raskt vil lege sårene mellom de ikke-sosialistiske partiene. Høyre tar med andre ord ikke truslene fra KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland om varig uvennskap særlig alvorlig. Ideologisk er nemlig Høyre og KrF de partier som «ligger nærmest hverandre», ifølge Lønning. Samtidig vil Høyre ha en «klar profilering i forhold til Frp» og en «klar front mot sosialdemokratiet og Ap».
  • Jeg gjengir Lønnings formuleringer i sitattegn fordi de understreker Høyres ambisjoner. Partiets nestleder tror, «med inntil visshet grensende sannsynlighet», at det etter valget i 2001, om ikke før, blir dannet en bred ikke-sosialistisk regjering. Høyres mest velformulerte etiker vil heller ikke vende ryggen til Frp, men vil demonstrere forskjellene. «Vi tror på omvendelsens mulighet,» svarer Lønning på spørsmål om hvordan Høyre som vil «forlengs inn i fremtiden» kan samarbeide med et parti (Frp) som vil «baklengs inn i fremtiden». Han er beredt til å felle regjeringen, men tror på at det ideologiske fellesskap vil ha større betydning for samarbeid med KrF enn vondt blod.
  • Derfor vil Høyre dyrke motsetningene som finnes i eget parti om kristen-etiske dilemmaer. Unge Høyres representant i programkomiteen, Ine Marie Eriksen, har tatt dissens på programmets formuleringer om adgangen til selvbestemt abort. Mens flertallet i komiteen har en generell formulering om å unngå sortering av menneskeliv ut fra egenskaper, vil hun at det i perioden for selvbestemt abort ikke skal utleveres andre informasjoner om egenskaper ved fosteret enn det som er nødvendig for å ivareta morens helse. Hennes yttergrense mot å ta i bruk teknologiens muligheter er dermed definert, mens flertallets grense «kontinuerlig» skal vurderes. KrF som lenge avsto fra regjeringssamarbeid på grunn av abortspørsmålet, men som seinere har administrert en abortlovgivning partiet i prinsippet er uenig i, vil følge den debatten med interesse og gjenkjennelse.
  • For å hengi oss til vår barnebibelske forestilling i paradis skimter vi, på bakgrunn av Høyres nye prinsipprogram og teolog Lønnings tolkninger, konturene av Høyres jordiske paradis: Der vil løven (les Carl I. Hagen) leke med lammet (les Einar Steensnæs) under mild overvåking av en høyere makt (les Jan Petersen) i felles borgerlig harmoni.