Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Høyres kurs

Erna Solberg forsøker å stake ut en ny kurs etter et valgnederlag hun helst vil glemme

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALLE PARAMETRE for god Høyre-politikk var overoppfylt høsten 2005: Oljeformuen hadde vokst til over 1200 milliarder kroner. Skattene var redusert med mer enn 20 milliarder. Folks gjennomsnittlige månedslønn hadde økt med 20 prosent de siste fire årene. Arbeidsledigheten var under fem prosent. FN hadde kåret Norge til verdens beste land å bo i.I de aller fleste land ville disse storartede bevisene på en blomstrende økonomi gitt de regjerende partier en sikker valg-seier, skriver forskningsleder Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning i en nylig publisert analyse av siste stortingsvalg. Hvordan kunne de da gå hen og tape valget? Aardal oppsummerer hovedårsakene slik:

  •  Det ble ikke fokusert på gode økonomiske tider i valgkampen, men på uløste sosiale problemer i eldreomsorg, helsevesen og utdanningssystemet.

OLJERIKDOMMEN løser ikke alle problemer. Den skaper også nye. Kontrasten mellom uløste problemer og den stadig voksende oljeformuen skaper politisk mistillit. Frps gode valgresultat kan være et tegn på utfordringer som enhver norsk regjering vil bli utsatt for i tida framover, skriver Aardal. Men Erna Solberg er ikke politikertypen som fristes av lange politiske seminarer om hvorfor det gikk som det gikk. Hun forsøker å riste av seg tungsinnet, slik Trygve Bratteli i sin tid formulerte det etter Aps dundrende valgnederlag i 1973.På Høyres oppsummering av stortingsåret partiet helst vil glemme, nektet hun å snakke om valgnederlaget.-  Jeg gidder ikke å snakke om det. Jeg er ferdig med det. Min oppgave er å stake ut en politisk kurs for framtida.

SOLBERGS REAKSJON er forståelig, men samtidig gjør hun det litt for lett for seg. Jeg minnes fortsatt fra mitt tidligste liv som stortingsmedarbeider hvordan den fargerike Høyre-representanten fra Sogn og Fjordane, Paul Svarstad, forklarte meg hvordan en Høyremann vet at han er på riktig kurs. Han sitter som i færingen, med ryggen til bestemmelsesstedet. Men han har tatt seg ut et med, ei siktelinje, oppe på land. Følger han den, kommer han til målet. Dette sjønære bildet var Svarstads versjon av hvordan et sant konservativt menneske orienterer seg mot framtida.

MEDET ERNA Solberg og Høyre styrte etter i forrige periode var i all hovedsak siktelinja mellom mammon og marked. Den ferden endte på ei grunne som kan avmerkes på alle politiske sjøkart i alle partiers bestikk med navnet Forventningens misnøye. Gradvis har den bygd seg opp i takt med den økte oljerikdommen og velstanden som velgerne nå tar for gitt. Spørsmålet er ikke lenger om Norge har penger til å løse utfordringene i eldreomsorgen og helsevesenet. Tilnærmingen nå er at det skulle bare mangle, så rikt som dette landet er.

ERNA SOLBERG har brukt mye av vinteren til å reise land og strand og lytte til partifeller. Der har hun fått to hovedbudskap. Det ene er at Høyre må legge bort kalkulatoren og bli mer opptatt av menneskene enn av milliardene. Det andre er at Høyre må være mer åpent for samarbeid med Frp. Det er to retninger som ikke er lette å forene. Landsmøtet valgte å prioritere menneskene. Høyre skal gjenreise en sosial profil og «skape et samfunn med muligheter for alle».Partiet har satt seg fem hovedmål: En kunnskapsskole der ingen elever skal bli hengende etter, et arbeidsliv der alle får bidra og de som faller utenfor får en ny sjanse, et nyskapende næringsliv som utløser muligheter i hele landet, et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det, et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse.

VEL OG BRA alt ihop. Målinger som registrerer endringene i folks holdninger forteller at velgerne bryr seg mindre om materielle verdier og mer om barn, familie og omsorg. Men er ikke disse Høyre-målene et budskap de fleste partiene påberoper seg? Erna Solberg veksler nå mellom tilnærming overfor Siv Jensen og grenseoppgang overfor Carl I. Hagen. Samtidig forsøker hun å bli Høyres Mor Go\'hjerta. Er det troverdig, eller forblir hun jern-Erna?