Høyres lange valgkamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Høyre-landsmøtet markerer på mange måter høyresidas svar på Ap's og fagbevegelsens «lange valgkamp». Partiets frontfigurer benytter landsmøtet til å markere hvilke resultater partiet har oppnådd i regjeringsposisjon. Samtidig advarer de mot «kaoskameratene» på venstre side, Ap, SV og Sp som representerer et mulig alternativ ved valget i 2005.
  • Disse partiene i regjeringsposisjon vil, ifølge Høyre, skru klokka tilbake, og alt vil bli så meget verre. Skatten vil bli høyere, skolene mindre frie, byråkratiet verre etc. Budskapets form veksler mellom det agitatoriske og det raljerende, og er en fortsettelse av retorikken fra Høyres landsmøte i fjor. Den gangen skremte Jan Petersen med den «blodrøde» alliansen mellom Ap, SV og fagbevegelsen. I år dyrker partiet de motsetningene som fins mellom partiene på venstre side. Man snakker mindre om de åpenbare motsetningene som finnes mellom dagens regjeringspartier.
  • Det er likevel ingen tvil om at de politiske alternativene vil være klarere ved valget i 2005 enn de var i 2001. Den gangen var det fortsatt et samhold mellom sentrumspartiene som kilte seg inn mellom et lyseblått Høyre og et lyserødt Ap. Etter snart tre år med en høyredominert regjering er forskjellen blitt tydeligere. Vi har sett at Høyre har vilje og kraft til å endre samfunnet i sin retning. Partiet vil ha mer marked, mer individuelle løsninger og mindre kostbare sikkerhetsnett. Ap har måttet skjerpe sin venstreprofil, blitt tydeligere i sitt forsvar for offentlig sektor, for fellesskap og trygghet.
  • Valgkampen vil bli avgjort av den store middelklassen. Og den er mindre ideologisk orientert enn før. Velgerne er like mye brukere av offentlige tjenester og skattebetalere som samfunnsmennesker. Derfor vil argumenter om modernisering, lavere skatt og friere valg ha appell langt inn på sosialdemokratiets banehalvdel. Vilkårene for fellesskapsløsninger og klassiske sosialdemokratiske dyder blir stadig trangere i en globalisert markedsøkonomi. Men aggressiv og selvforherligende høyrepolitikk kan også virke mobiliserende på venstrepartiene. Vi står derfor foran en lang, spennende valgkamp med klare alternativer.