Høyres Tingeling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miniessay fra samtidas flytende valutaorkaner: Tiden er ute, men den er også inne for å fable. Den onde Finansheksa er over landet vårt som en annen horrorfilm fra Sorrywood. Her litt seriøs moralisme og verdighet.

Tenk deg følgende fiktive romanskisse: En tilfeldig herre blir valgt til ypperste leder av en stor nasjon. Han tror på Gud, er ekstremt konservativ og snakker som en statist fra en westernfilm, men han blir sittende i to perioder.

I løpet av hans regjeringstid sørger han for å forlede nasjonens unge ut i flere kriger, i flere verdensdeler, og han lytter til hauker, den hellige ånd, lyden av biler og har klippetro på markedets usynlige hånd. Han er ikke vår mann, men deres mann som dessverre er et globalt problem.

Men, snart er det slutt. Vel, han etterlater seg et supernasjonalistisk dødsbo til én av de to andre som er på valg – med sine to visekandidater der den ene framstår som et gufs fra Frøken Detektiv-bøkene – . Verden skjelver i grådighetsbuksene, riktignok sydd av en motedesignende filosof fra postjappismens glansdager.

Dagens Næringsliv forsøker alle muligheter til å forklare seg vekk fra dens Mammonistiske dyrkelse av grådighet på rosa papir. Siv Jensen ser ut som hun har falt ned fra sengehesten til Gordon Gekko (likevel uten et substansielt og jeg-er-krenket-forsvar for mindre skatt og hurra for kapitalismen), mens Jan Tore Sanner framstår gjør seg som en pjuskete Tingeling fra Høyres knirkende Hus. Glad dette er en syre-fiction-fabel? Jeg også.

NB: Hvorfor smilte Kristin Halvorsen da hun la fram statsbudsjettet? Tja, kanskje hun vet at Finansheksa igjen gjør den sosialdemokratisk sosialisme en tanke mer populær før valget i 2009. Hilsen meningsmålingene fra Lotto-folket.

Nå venter suppekjøkkenet og rasjonaliseringskortene hos Gucci. En finansfyrste bak oss i køen går amok. Han fant en spiker og ei flue i suppa. Amen: Konvertitter.