Høyres to ansikter

Da Høyre i 1998 og 1999 hadde makt til å gi mer til sin viktigste valgkampsak, gjorde de det motsatte. Sammen med sentrumspartiene kuttet de skolebudsjettet med nesten 400 millioner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et søk på Stortingets nettsider gir et helt annet bilde av Høyres skolesatsing enn det Høyre-leder Jan Petersen prøvde å tegne i går.

Til Dagbladet skrøt han av at partiet for en «bedre skole og lavere skatt» hadde bevilget nesten to milliarder mer til undervisning og forskning enn det Arbeiderpartiet hadde maktet de siste fire årene.

Hadde

muligheten

Men de tallene var hentet fra partienes alternative budsjetter. Hva politikerne prioriterer når det virkelig kommer til stykket, viser seg i de konkrete budsjettforhandlingene.

Og i 1998 og 1999 var det Høyre som hadde muligheten til å påvirke regjeringens forslag:

  • I 1998 endte det med at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) fikk 30 millioner mindre å rutte med etter at Høyre hadde forhandlet med sentrumsregjeringen.
  • I 1999 klarte Høyre å kutte enda mer i KUF: 328 millioner, blant annet 125 millioner til skolefritidsordningen og 50 millioner til læremidler i videregående skoler.

Skjuler kuttene

- De to milliardene Jan Petersen prøvde seg med i går, er bare luretall. Budsjettforliket i 1998 og 1999 viser klart at Høyre prioriterer skatt, ikke skole, sier utdanningsminister Trond Giske (Ap) til Dagbladet.

Han viser også til at Høyre kutter i overføringene til kommunene: 1,9 milliarder for 1999 og 1 milliard for 2000.

- Det er tross alt kommunene som driver grunnskolen. Dermed rammes elevene når Høyre vil gi mindre til kommunene, sier Giske.

Ikke mandag

Han avviser at Ap vil legge fram en opprustningspakke på 15 milliarder etter sentralstyremøtet på mandag.

- Vi har ennå ikke bestemt oss for på hvilken måte vi vil organisere arbeidet. Derfor vil det ennå gå noen uker før vi legger fram den endelige planen, forteller Giske.