Høyres verdivalg

I en verden der flertallet må leve på et eksistensminimum er det forstemmende at Høyre vil kutte i u-hjelpen for å gi skattelettelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bill Clintons tale i Oslo i forrige uke hadde ett klart budskap: Vår tids største utfordring er kampen mot fattigdom. Det handler om moral i en verden der avstanden mellom rike og fattige aldri har vært større. Men det handler også om sikkerhet. En verden med voksende forskjeller er en mer utrygg verden. Derfor er det i de rike landenes opplyste egeninteresse å ta kampen mot fattigdom på alvor.

Mange var begeistret for å se Bill Clinton i Oslo. Men hørte vi hva han sa?

Høyre går til valg på løfte om skattelette. Det er krevende å kutte i et statsbudsjett, enten det handler om å rydde plass til flere og billigere barnehager eller satsing på skattelettelser. Høyres største kutt kommer på sykelønnen og rammer de som blir langtidssyke. Men det er også verdt å fokusere på neste kuttforslag på listen. Høyre vil kutte 2,5 milliarder i den støtten Norge gir til de aller fattigste landene.

Minimum

Mens Norge er rikere enn noen gang før, er Høyres budskap at tiden nå er inne for å kutte hver femte krone vi gir i støtte til verdens aller fattigste. Med Høyres kuttforslag for i fjor ville Norge falle klart under FNs minimumsgrense for hvor mye de rike landene bør gi til de fattigste. Trolig ville det ende opp slik også i år. Om dette var offisiell norsk politikk, ville det vekke internasjonal oppsikt og forsterke inntrykket av at rikdommen har gjort oss gjerrige.

Høyre argumenterer for sine dype kutt med et ønske om «omlegging og effektivisering av bistandspolitikken». Dette er et vikarierende argument. Effektivisering av bistandspolitikken bør vi alltid strebe etter. Men dette handler om at Høyre trenger penger til skattelette, og de kutter på en måte som rammer de aller svakeste, både hjemme og ute.

Utfordring

I Høyres program heter det at «miljø og fattigdomsproblemet er verdenssamfunnets største utfordring» og at «Norge som et av verdens rikeste land har et moralsk ansvar for å bekjempe nød og fattigdom». Alt dette er jeg enig i. Desto mer umoralsk blir det at Høyre henter så mange av skattelettekronene nettopp i bistandsbudsjettet.

Av de mange vikarierende motivene for å kutte i bistanden er dette det dårligste: Det finnes ikke fornuftige måter å bruke alle bistandskronene på. En slik påstand holder ikke lenge i en verden der halve jordas befolkning lever på mindre enn 20 kroner dagen og millioner på millioner av barn lever i absolutt fattigdom uten adgang til elementær helse og utdanning.

Å kutte på denne måten er ikke bare dårlig bistandspolitikk. Det er også dårlig sikkerhetspolitikk.

Regjeringen Stoltenberg har trukket fram hva vi kan oppnå ved å bidra til vaksinering av alle verdens barn. Over 30 millioner barn blir ikke vaksinert, og tre millioner av dem dør av sykdommer som de kunne ha vært beskyttet mot. Dårlig barnehelse er en direkte hindring for økonomisk utvikling. For de 2,5 milliardene Høyre vil kutte kunne vi ha kjøpt inn vaksiner til nesten 15 millioner barn, vi kunne ha bidratt til å ruste opp helsestasjoner som igjen kunne hjelpe de fattigste landene med å bygge opp sine helsevesen.

Uendelig

Studier fra Verdensbanken har dokumentert hvilken bistand som hjelper, og hvilken bistand som hindrer utvikling. Listen over hva som hjelper er uendelig lang. Men gjennomgående mangler det penger. Kofi Annan mener at bare kampen mot aidsepidemien vil kreve mellom 60 og 100 milliarder kroner.

Mange land gir langt mindre bistand enn Norge. Men tenk hvilket signal det vil være om Norge - av alle - skulle si at nå er tiden kommet for å kutte vår støtte til kampen mot fattigdom slik at de rikeste av nordmenn skal få skattelette. Hvilken troverdighet vil vi sitte igjen med?

Det finnes ikke en prosent for god moral. Men det er uttrykk for dårlig moral at verdens rikeste land senker ambisjonene for norsk støtte til kampen mot fattigdom. I dag gir vi nesten 90 øre i bistand for hver hundrelapp nasjonen tjener. Arbeiderpartiets mål er at vi over tid skal trappe opp innsatsen til en krone. Det virker ganske overkommelig, men alle som har hatt ansvaret for å lage budsjetter vet at det er krevende å rydde plass til selv en slik satsing.

For Høyre er det tydeligvis for krevende. Det sier noe om Høyres verdivalg at partiet har valgt å slå følge med Fremskrittspartiet også på dette området.