GODKJENT VALG: Salvador Sanchez Ceren (til venstre) og Óscar Ortíz (til høyre) fra venstrepartiet FMLN blir president og visepresident i El Salvador. Opposisjonspartiet godtar seieren etter å forgjeves ha klaget til domstolene. Foto: AFP / Scanpix / Jose CABEZAS
GODKJENT VALG: Salvador Sanchez Ceren (til venstre) og Óscar Ortíz (til høyre) fra venstrepartiet FMLN blir president og visepresident i El Salvador. Opposisjonspartiet godtar seieren etter å forgjeves ha klaget til domstolene. Foto: AFP / Scanpix / Jose CABEZASVis mer

Høyresida godtar hårfint nederlag i El Salvador

Høyresida i El Salvador godtar sitt nederlag i president-valget 9. mars og lover å være en «demokratisk, seriøs og ærlig» opposisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tidligere gerilja-kommandanten Salvador Sánchez Ceren vant valget såvidt, med bare 6 364 stemmer, eller 0,22 prosent, flere enn motstanderen, Norman Quijano. Landet er delt neste nøyaktig på midten.

Sánchez Cerén fra regjeringspartiet FMLN klarte nesten å få flertall i første valgomgang, og de fleste regnet derfor med en klar seier i andre valgomgang. Men Quijano tok kraftig innpå i de siste ukene av valgkampen. Han anklaget motstanderen for å ville føre El Salvador inn på den samme veien som avdøde Hugo Chávez førte Venezuela.

Quijano klaget over valgfusk og hevdet at noen av stemmene for Sánchez Cenén ble talt opp to ganger. Han krevde ny opptelling stemme for stemme. Men dette ble først avvist av en valgdomstol og seinere av Høyesterett.

«Som bevis for vårt demokratiske sinnelag og respekt for institusjonene godtar vi kjennelsen fra Høyesterett mot ny opptelling av stemmene», het det i en uttalelse fra Quijanos parti, ARENA.

Dette er et nytt oppgjør mellom de to frontene fra borgerkrigen i El Salvador fra 1980 til 1992. Fronten Farabundo Martí for Nasjonal Frigjøring (FMLN) førte en gerilja-krig mot det sittende regimet, som dels var militært, dels sivilt. Den Republikanske Nasjonalistiske Alliansen (ARENA) var nært knyttet til landets illgjetne dødsskvadroner, som blant annet sto bak drapet på erkebiskop Óscar Arnulfo Romero i 1980.

Etter borgerkrigen og fredsavtalen i 1992 omskapte FMLN seg til et politisk parti. I 2009 vant partiet for første gang et president-valg, og journalisten Mauricio Fuentes ble president, med Sánchez Cerén som visepresident.

Den nyvalgte presidenten tiltrer 1. juni. Han har med seg Óscar Ortíz Ascencio, som også er en tidligere gerilja-kommandant, som visepresident.

- Vi skal regjere for alle salvadoranerne. Sammen må vi gå framover. Og jeg sier til opposisjonen: Dere er nødvendige for demokratiet, sa 69 år gamle Sánchez Cerén, da han og visepresidenten fikk overrakt diplomene på at de er valgt av Valgdomstolen.

«Vi vil ha oppsyn med regjeringa og forsikre oss om at den holder seg til loven. Men vil skal være de første til å hylle deres bragder», het det i en uttalelse fra ARENA.

Det politiske klimaet i landet har med andre ord endret seg mye i de 22 åra etter borgerkrigen, og demokratiet er styrket, som den nyvalgte presidenten har sagt. Men landet har store utfordringer å slite med. Sammen med nabolandet Honduras er El Salvador det mest livsfarlige landet på jorda. I 2011 nådde landet med bare 6,2 millioner innbyggere en topp med 4 371 mord. Og de fryktede bandene - kalt «maras» - av unge menn som driver med drap, bortføring og utpressing, ran og narkotika, teller anslagsvis 60 000 medlemmer. Med deres familier blir det en halv million mennesker som livnærer seg av forbrytelser i et land litt mindre enn Nord-Trøndelag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook