Høyst tvilsom taushetsplikt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reaksjonene er skarpe etter at lagrettemedlem Tore Wollum i går sto fram i Dagbladet og fortalte fra de lange drøftingene på juryens bakrom i Orderud-saken. Det er oppsiktsvekkende at et medlem av juryen gir folk et innblikk i hvordan de arbeidet seg fram til en kjennelse, men det er like oppsiktsvekkende at det ikke skjer oftere. For det er høyst tvilsomt om jurymedlemmer har formell taushetsplikt utover det å holde stemmetallet hemmelig.

DET HAR I ALLE ÅR vært sedvane ikke å fortelle noe som helst fra lagrettens forhandlinger. Selve avstemningen og stemmetallet er hemmelig, og dermed er også forhandlingene ansett som hemmelige. Juryen skal svare «ja med flere enn seks stemmer» eller ganske enkelt svare «nei». Den skal ikke begrunne kjennelsen, og det er derfor alminnelig antatt at ingen gjengir noe av den begrunnelsen som ble ført på bakrommet.

LAGRETTEN BLIR alltid pålagt ikke å diskutere saken med noen utenfor rettssalen, og Justisdepartementet har i en generell informasjonsbrosjyre til lekdommere gjort det klart at de ikke bør gi seg inn på diskusjon i presse eller andre massemedia. Heller ikke etter at dommen har falt. Justisdepartementet skriver at det er sikker praksis for dette, men den er altså ikke nedfelt i loven.

FØRSTELAGMANN Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett sier til Dagbladet at det som i alle år har vært god latin i rettsvesenet ikke nødvendigvis er det. Han ser det som tvilsomt og antakelig ikke riktig at dommerne har noen hjemmel til å nedlegge forbud mot at jurymedlemmer uttaler seg etter at saken er ferdig. Han og andre dommere har konstatert det, men det er foreløpig ikke tatt noe initiativ til å endre loven.

LANDETS LAGDOMMERE har i alle år tatt det for gitt at lekdommere ikke har rett til å uttale seg, og lekdommerne har selvfølgelig bøyd seg for dommernes autoritet. Stort sett i alle fall, inntil Orderud-saken. Det måtte nesten forventes at også et jurymedlem hadde noe å fortelle fra den mest omtalte saken i norsk kriminalhistorie, og Tore Wollum har ikke fortalt hemmeligheter som kan bidra til å svekke dommen. Han har derimot påvist en svakhet i straffeprosessloven, og den bør kanskje Justisdepartementet gjøre noe med.

JURYORDNINGEN BYGGER PÅ at kjennelsen blir avsagt av et kollegium, og det vil svekke både juryen som institusjon og den enkelte rettsavgjørelse hvis stemmetall eller argumentasjon fra rådslagningen blir kjent. Juryordningen er under stadig sterkere press fra juridiske fagmiljøer, og de som ønsker å opprettholde den, bør sørge for at den ikke svekkes som følge av en manglende lovhjemmel.