Høytlønte vinner mest på flat skatt

Store skatteletter til høytlønte, men mer å betale for næringsdrivende og folk med lav og middels inntekt. Dette blir resultatet av Stølen-utvalgets forslag til nytt skattesystem. Men politikerne er sterkt uenige om flat skatt er en god idé.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reaksjonene på Stølen-utvalgets innstilling om en «flatere skatt», som ble lagt fram i går, er blandede. Den er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å legge om norsk skattepolitikk, men ikke mer enn det, mener Stortingets finanspolitikere.

Direktør Einar Stenbeck i Skattebetalerforeningen er redd innstillingen havner i skrivebordsskuffen.
- I dag rammer skattesystemet urettferdig. De rikeste, som lever av kapitalinntekter, slipper billig unna. Flat skatt kan gi alle samme skattebelastning, enten inntekten kommer fra lønn eller kapital. For mange lønnstakere vil nok det føles mer rettferdig, sier Stenbeck.

Han mener de med lave inntekter kan få mer å rutte med gjennom større bunnfradrag.
Det var finansminister Gudmund Restad selv som satte temaet «flat skatt» på dagsorden på Sp's landsmøte i 1997. Han gikk inn for å innføre en flat skatt på 35 prosent.

Restads forslag blir totalt avvist av hans eget utvalg.

Lavere toppskatt

Utvalget har vurdert fire ulike skattemodeller pluss to tilleggsmodeller med fradragsposter. Begrensningen i mandatet var at myndighetenes skatteinntekt ikke skulle endres. Med slike føringer mener Stenbeck at vi sitter igjen med forslag som er lite egnet i diskusjonen om et enklere skattesystem.

Utvalgets flertall går inn for at toppskatten reduseres til 4,5 prosent. Det betyr at de som tjener mer enn 250000 kroner vil få skattelettelser som merkes.
I tillegg foreslår utvalget å fjerne den såkalte kakseskatten, dvs 12,5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift av inntekter over 710600 kroner.

- Det er ikke mulig å redusere toppskatten uten at de med høyst inntekt får skattelette, sier Nils Martin Stølen.

Utvalget vil finansiere en lavere toppskatt ved å øke skatten på alminnelig inntekt. De med de laveste inntektene får beholde mer av pengene sine gjennom større bunnfradrag.

Det betyr at skattebyrden skyves over på bedriftene. Også pensjonistene må etter forslaget regne med høyere skatt.

Motstand

Ingen i det politiske miljøet - fra Frp til SV - ser det som politisk ønskelig eller gjennomførbart å gi de rikeste store skattelettelser, mens de med lav og middels inntekt skal måtte betale mer, slik Stølen-utvalget anbefaler.

Frp og Høyre avviser totalt muligheten for å heve skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 29,5 prosent, både av hensyn til vanlige lønnsmottakere og næringslivet.

Utvalget foreslår å fjerne fradrag for fagforeningskontingent, særfradrag for alder og uførhet samt BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Dessuten mener utvalget at det er grunn til å vurdere å fjerne klasse 2 i inntektsbeskatningen. AMS (aksjesparing med skattefradrag) og fradrag for gjeldsrenter mener utvalget skal bestå.

Særfradraget for alder vil Høyre og Frp beholde, mens Ap vil kjempe for muligheten til å trekke fra fagforeningskontingent.

Venter omlegging

Selv om Stortingets sentrale skattepolitikere er skeptiske til flere av Stølen-utvalgets forslag, mener både Ap's Kåre Nordtun, Høyres Børge Brende og Frp's Siv Jensen at det går mot en større skatteomlegging.

Det skjer i løpet av to- tre år, mener de.