Hukommelsestap

Oslo kommune forsømmer sine skulpturer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ÅR ER DET

ti år siden amerikaneren Tony Smiths svarte jernskulptur, «Marriage», ble innviet på Kontraskjæret i Oslo. Skulpturen var en gave fra The Carter-Menil Foundation, og den gangen ment som en hyllest til dem som arbeidet med Oslo-avtalen mellom nasjonen Israel og de statsløse palestinerne. Innvielsen skjedde i en atmosfære preget av håp for framtida, med så vel palestinernes president Yassir Arafat som tidligere utenriksminister Shimon Peres til stede. Stemningen var like god på møtet i Gamle Logen etterpå.

SIDEN ER

mye gått galt med både Oslo-avtalen og fredsskulpturen. Israelernes samfunn minner mer og mer om en apartheidstat, og Arafat og hans klan holder hardnakket på sine privilegier. Utrolig nok har ikke Terje Rød-Larsen gitt opp, selv da diplomaten fikk rødt kort fra sine palestinske samtalepartnere på Hafslund herregård i enda fjernere år. Det var også harmoniske omgivelser ved Sarpsborg som bidro til å brøyte råk i isen mellom de to dødsfiendene under Midtøstens glødende sol.

FOR TRE ÅR SIDEN

sto Tony Smith-skulpturen som et trist skue og talende bilde på situasjonen mellom de stridende partene, selv om ekstremistene på hver side ennå ikke var helt blindet av blod. Tagging, skraping og annen herping preger den en gang så mykt svarte malinghuden på Smiths skulptur. Nå med Muren og selvmordsbomberne får man assosiasjoner til en undergangstone.

I DAG ER IKKE

Tony Smiths skulptur bare skitten og skrapt opp med spiker av naglestørrelse. Den er også tilsvinet med rester etter flyers, som proklamerer «Ingen nazister i våre gater». I denne sammenhengen forvandles uttrykk for solidarisk antirasisme til ekstremistisk provokasjon. Man fryser på ryggen i morgensola ved tanken på at her er antisemitter på ferde. I alle fall er tankeløsheten total, og Karl Marx, som selv var jøde, ville ha rotert i sin London-grav dersom han visste beskjed.

PÅ ANDRE SIDEN

av Akershus og Kontraskjæret med Tony Smiths åpne portal i stål ligger Vippetangen. Der står briten Anthony Gormleys «Erindringens sted», hvor åtte stoler i rødrustent stål - parvis eller hver for seg - minner tungt, men meningsfullt om utskipingen av norske jøder til Auschwitz. Det skjedde 26. november 1942. På en av stolryggene fins en kritt(?)-tegning som mimer Munchs «Skrik». Galere kan det ikke bli. Og Oslo kommune - som aspirerer til Europeisk kulturhovedstad - har latt det stå. Her handler det ikke bare om kommunalt hukommelsestap, men om tap av en frynset verdighet.

Det meste av denne verdigheten har allerede gått tapt gjennom mangeårig vanskjøtsel av Munch-museet, som endte med at kriminelle atter en gang fikk kloa i viktige verker fra Edvard Munchs gave til alle.