Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hukommelsestap

Vietnam-dokumentaren «Hearts and Minds» fra 1974 skal få amerikanerne til å huske det de helst vil glemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAR VI LÆRT noe av alt dette? spør den amerikanske dokumentarfilmskaperen Peter Davis i 1974. Spørsmålet er rettet til en hjemvendt vietnamsoldat. Soldaten, som har latt håret gro, får tungt innoverblikk og stotrer: «Jeg tror vi prøver å slippe unna. Jeg tror amerikanere prøver, vi alle prøver, å slippe unna det vi lærte av krigen i Vietnam.» En annen vietnamsoldat sier det mer direkte: «Det kommer til å skje igjen hvis ikke disse folka får ræva i gir og går med på at det har skjedd.» Mer enn 50 000 amerikanere ble drept. Flere hundre tusen ble skadet for livet. Og USA tapte mer enn sin ære. Nasjonen gikk inn i et kollektivt hukommelsestap, og den amerikanske forfatteren Gore Vidal døpte om USA til Hukommelsestapets forente stater.

PETER DAVIS fikk Oscar-prisen for dokumentarfilmen «Hearts and Minds» i 1974. Men først var det kamp for å få noen til å vise det mange i ettertid mener er den ultimate dokumentaren om Vietnamkrigen: en sterk og direkte blanding av egne nyhetsreportasjer og arkivopptak, intervjuer med generaler og politikere som åpent sier at et vietnamesisk liv ikke betyr så mye. Hjemvendte krigsfanger som snakker patriotisk til små barn, og en flyger som snakker begeistret om fantastisk teknologi og nesten aldri om menneskene på bakken. Davis viser oss hva som skjer med gamle og unge, kvinner og barn. Napalmens gru. Voldens avskyelighet.

FILMEN ER nå satt opp på kinoer i USA. Oslo Dokumentarkino gjør det samme tirsdag og onsdag. Aktualiteten er foruroligende for flere enn amerikanerne. For parallellene til krigen i Irak er påtrengende. Det enkleste grepet er å bytte ordet kommunist med terrorist, Irak med Vietnam. Men det er flere fellestrekk, ifølge direktør Stein Tønnesson ved Fredsforskningsinstituttet: intervensjon på falskt grunnlag. Undervurdering av motstanderen. Ledd i en større ideologisk krig. Og høyteknologi mot gerilja. Forskjellene på krigene er ifølge Tønnesson vel så nifse. Ikke minst fordi Irak har en mye større strategisk betydning for USA enn Vietnam hadde. Vietnam var et feilgrep, innrømmer en toppolitiker i filmen til Davis.

HJERTE OG SJEL må vinnes, sa president Lyndon B. Johnson for over 30 år siden. The hearts and minds of the people. Retorikken er den samme i Det hvite hus i dag. Alt avhenger av å vinne folkets hjerte og sjel, repeterer president Bush, mens amerikanere og irakere sprenges i fillebiter i Irak. Alt henger sammen med alt. Historiske bindestreker gir sammenheng. Slik Erling Borgens tv-dokumentar «Ambassadøren» også gjør. Like nådeløst som Peter Davis viser han hvordan USAs nye Irak-ambassadør, John Negroponte, lot dødsskvadronene i Honduras herje fritt da han var USA-ambassadør i landet på 80-tallet. Den samme Negroponte mente Nixons utenriksminister Henry Kissinger ikke var tøff nok da USA trakk seg ut av Vietnam.

Vi venter spent på fortsettelsen.