Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hull i vårt minne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter regjeringens beslutning før helga om at den ikke vil godta tilbudene fra forlagene til et nasjonalt internettleksikon, står Norge i fare for å stå uten noen kunnskapsbase for den offentlige lærings- og e-strategien i framtida. Det er ekstra tragisk at vi dermed også taper det fantastiske kunnskapsforrådet som Store Norske leksikon representerer og som de to eierforlagene Aschehoug og Gyldendal gjennom Kunnskapsforlaget har satset masse penger på å opprettholde og digitalisere. Eierforlagene sier nå at de ikke har økonomi til å opprettholde leksikonbasen på kommersielt grunnlag, derfor blir den antakelig nedlagt.
  • Det opplegget som regjeringen Stoltenberg etter mye om og men sluttet seg til, tok sikte på en anbudsrunde. Cappelen-sfæren meldte seg også på i konkurransen med et konsept der både NRK, Schibsted, Det Norske Samlaget og Nasjonalbiblioteket skulle være med. Dette konsortiet tar nå sikte på å videreføre prosjektet uten staten på kundesiden. Men det er usikkert om det er kommersielt drivverdig.
  • Det har vært mye dramatikk rundt hele denne saken, og blant annet har konkurranseforholdene i forlagsbransjen også spilt en betydelig rolle. Det har vært viktig for de andre forlagene å hindre at Aschehoug/Gyldendal blir enda mer dominerende. Men for regjeringen må det ligge andre momenter til grunn. Et lite språksamfunn som vårt må ha en aktiv politikk for å stå imot det kommersielle trykk som vår skriftkultur utsettes for i den moderne mediekulturen. Derfor må de offentlige støtteordningene også sees i sammenheng, der både støtten til litteratur og presse inngår som viktige byggesteiner. De digitale kunnskapsbasene skulle være en naturlig del av dette byggverket.
  • I de fleste europeiske land har man innsett at det er en nasjonal oppgave å ta vare på de store kunnskapsbasene med utgangspunkt i allmennleksikonet. Helt siden den franske revolusjon har encyklopedien vært en hovedpilar for det moderne kunnskapsbaserte samfunn. Nå er imidlertid bunnen falt ut av leksikonmarkedet, men behovet for kunnskap er ikke mindre for det. Og i et land som vårt, uten store humanitære fond, må det bli en statsoppgave å sikre slike kunnskapsbaser. Parallellen til skolen er her påfallende. Samtidig er det viktig at staten ikke blir forlegger. Det opplegget regjeringen Stoltenberg ville satse på ved at staten kjøpte tjenester av forlagene, var derfor bra. Det er ubegripelig at den nye regjeringen ikke ville sluttføre dette.
Hele Norges coronakart