Humanisme uten hjerne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BARNEHAGER: Gutter leker mer med lego enn jenter i barnehagen! Ifølge en rapport utført ved Høgskolen i Vestfold på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, bør dette oppsiktvekkende forskningsfunnet bekymre alle som ønsker et et likestilt samfunn og et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. I min lørdagsspalte 13. juni påpekte jeg at kjønnsforskjellen i lekeinteresse er observert til alle tider, i alle samfunn (uavhengig av likestillingsnivå), hos spedbarn og hos aper. Stadig flere undersøkelser peker mot at skillet har en biologisk forankring, noe som neppe overrasker foreldre. Derimot representerer det en utfordring for feminister og kjønnforskere som insisterer på at gutter og jenter er født like og blir forskjellige bare gjennom sosialisering.

Svaret fra høyskolelektor Hilde Dehnæs Hogsnes og førsteamanuensis Solveig Østrem (18.6) gjør ikke ikke annet enn å illustrere poenget: en biologifiendtlighet nå nærmest antiintellektuelt nivå. De stiller seg prinsipelt avvisende til hva forskning på hormoner, gener og nerver muligens kunne fortelle om kjønnsatferd. Enhver som henviser til biologi er en «motstander av likestilling» som ønsker å «snevre inn rammene for hvordan jenter og gutter vil være». Selv står de for «humanismens menneskesyn»: «Det vil si at vi som mennesker er mer enn biologi, vi er er også tenkende individer med evne til selvrefleksjon og med ansvar for å skape et godt samfunn».

Og takk for det. Dermed var menneskehjernen unndratt biologien og evolusjonen. For Hogsnes og Østrem er biologi noe som setter grenser, men kulturen skaper muligheter. Biologien er en klamp rundt foten, kulturen er det som får Anette Sagen til å fly. Men denne tenkningen er selv en klamp rundt hodet. Det er ingen motsetning mellom å erkjenne at også hjernen har en natur og samtidig slutte opp om humanistiske verdier, herunder likestilling. Heller ikke mot å erkjenne gjennomsnittlige kjønnsforskjeller, og samtidig respektere unntakene, deriblant jenter med bildilla eller dukkekjære gutter. Likestilling i barnehage og skole burde handle om å gi stimulans og læring etter de evner og interesser barna faktisk har, uavhengig av kjønn. Verken mer eller mindre. Barnehagepersonell som forsøker å behandle barn som individer får refs av forskerne fordi de ikke makter å jevne ut legointeressen. Her skal det væresågod være resultatlikhet mellom kjønnene, ellers svikter man likestillingsoppdraget fra staten. Så lenge ikke like mange jenter som gutter leker med lego – eller blir arkitekter – sitter vi fast i et «tradisjonelt kjønnsrollemønster» og må sysselsette stadig flere frigjørende kjønnsforskere.