Humanitært eller militært?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da regjeringen Bondevik, med støtte fra Arbeiderpartiet, sendte et ingeniørkompani bestående av 150 soldater til Basra i Irak, viste statsministeren og forsvarsministeren til at denne styrken var en del av en stabiliseringsstyrke som FNs sikkerhetsråd hadde bedt om. Den var ikke en del av en okkupasjonsstyrke. Soldatene sto under kommando av britiske styrker som definitivt var en del av okkupasjonsstyrken. Ingeniørsoldatenes oppdrag var av humanitær art. Soldatene skulle bidra til å skaffe sivilbefolkningen rent vann, blant annet. Samtidig var det klart for alle at statsminister Kjell Magne Bondevik og hans regjering ønsket å redusere virkningene på Norges forhold til USA av at Norge unnlot å støtte den britisk-amerikanske invasjonen av Irak uten mandat fra FN.

Finjussen i dette tilfellet er ikke lett å fatte for irakere som ser tungt utrustede norske soldater sammen med britiske allierte. I felten, som det heter, er det ikke mulig. Nå har et utvalg under ledelse av seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Espen Barth Eide, foreslått til drøfting i FN hvordan verdensorganisasjonen kan bearbeide motsetningene mellom militære styrker og sivile, humanitære organisasjoner som samtidig rykker inn i et konfliktområde. På fint heter dette «integrerte operasjoner». Humanitære organisasjoner som Leger uten grenser og Det internasjonale Røde Kors er svært skeptiske til å blande innsats fra militære og sivile. Det er lett å se at mange i en konflikt vil nøle med å gå til et militært sykehus, mens de tillitsfullt ville søke hjelp i ett som drives av Røde Kors.

Det er bra at det rettes oppmerksomhet mot dette problemkomplekset. Mange av konfliktene i dagens verden krever innsats av tungt utrustede såkalt fredsopprettende styrker. Vi støtter arbeidet for at denne innsatsen skal skje i regi av FN, og ikke bare kontrakteres ut for eksempel til NATO eller EU. Men vi heller til den oppfatning at disse styrkene bør utføre klart definerte militære oppdrag, og overlate sykehusdrift, matutdeling og drift av flyktningleirer til sivile organisasjoner.