Humor under lupen

Humor i mediene, i religioner, i domsstolene og på arbeidsplassene er blant temaene når 115 humorforskere samles i Bergen i morgen til den første internasjonale kongress for humorforskning som noen gang er arrangert i Skandinavia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Blant deltakerne er det også en svenske - Lotta Linge, som lørdag skal holde foredrag om utvikling av humor blant barn mellom 8 og 12 år. Medisinprofessor Sven Svebak i Trondheim, som er leder for kongressen, sier til NTB at han kjenner flere svensker med humoristisk sans.

Fra England kommer professor Christie Davies for å fortelle om etnisk humor.

- I England er vi henrykt over at Norge har slått Skottland ut av fotball-VM, sier han.

Svebak sier at det har vært drevet vitenskapelig humorforskning siden 1887. Skikkelig fart i sakene ble det først etter en forskerkongress i Cardiff i Wales i 1976. Da ble det dannet en organisasjon, The International Society for Humor Studies, som nå holder sin 10. kongress i Bergen. I tre dager skal det i tre parallelle sesjoner holdes foredrag på foredrag om humorens mangfoldighet.

Humor under stress

- Humorens betydning for helsen er et tema som har opptatt mange forskere de senere årene, sier Svebak. Ingen vet helt sikkert om det virkelig er slik som ordtaket sier at en god latter forlenger livet. Men vitenskapelige undersøkelser tyder på at humoristisk sans er vesentlig for helsen på den måten at humoren er en støtdemper når du lever under stress. Hvis du derimot lever et lett liv uten stress betyr sansen for humor ingenting for helsen, sier professor Svebak.

- At forskerne ikke kan fastslå slike ting sikrere henger sammen med at humor er blant det aller mest innviklede den menneskelige hjerne kan produsere. Humor handler både om personlige egenskaper, sosiale sammenhenger og en bestemt kultur som den utfolder seg innenfor. Sansen for humor er også svært mangfoldig og kan brukes til mange ting, også til mobbing. Antagelig er det slik at mobbehumor ikke er sunt, ikke engang for den som mobber, sier Svebak.

Humor i fengsel

På kongressen er det ikke noe hovedtema. Forskerne som deltar bestemmer selv hva de vil holde foredrag om. Svebak er overrasket over at så mange foredrag dreier seg om humor i religioner og i fengsel, politietaten og domsstolene. - Dette siste er nesten oppmuntrende, sier Svebak, som har høstet mye motbør i rettsapparatet for sin løgndetektor, som er nektet brukt som bevis i norske rettssaker.

- Det finnes personer med stor makt over andre mennesker, både i skoleverket, helsevesenet og domsstolene som er blottet for humoristisk sans. Det innebærer at de mangler sans for proporsjoner. Når jeg møter slike personer, fryser jeg på ryggen, sier humorprofessoren.

Ingen vits

Trønderen som har lagt Skandinavias første humorforskerkongress til Bergen, påstår at humorforskere har mer sans for humor enn folk flest. - Men denne kongressen er strengt vitenskapelig. Som leder vil han ikke fortelle noen vitser under selve kongressen. - Men jeg regner med at vitser blir utvekslet i lunsjpausene, sier Svebak, som nekter å fortelle oss sin favorittvits.

- Da jeg begynte med humorforskning for over 20 år siden, fikk jeg det råd å ikke fortelle en vits til en journalist. Hvis vitsen ikke falt i smak hos leserne, ville de konkludere med at humorforskere har en dårlig sans for humor, sier han med et smil som innbyr til overbærenhet.

(NTB)