Humord i Norway

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Humor? Norsk humor finnes det? Selvsagt ikke. Vi er det humørløse folk, de navlebeskuende pietister som ler av dårlige vitser fortalt av en tilfeldig dialektiker med torskeskjegg.

Vi ler høyt av egne vitser og smiler av stand-up, men det er jo ikke morsomt. Ingen i Norge i dag er morsomme unntatt Grimstad, Behn og Reiten, den Teiten. De som var litt morsomme i fjor, er helt ute i 09. Og hva med latteren som setter seg fast i halsen, er den morsom? Ja. Nei. Vet ikke, kryss av. Tre av fire nordmenn vil dette året ha stått på en scene som komiker og det sier vel sitt. Vi er en gjeng med amatørklovner i et land av konvertitter og selvopptatte kokker, trendy bloggers, dårskapens politikere og analfabetismeskribenter fra Dagbladet og Vårt Land.

Noen savner politisk humor? Hva skal vi med den? Hva kan humoren gjøre som ikke en middels FrP-politiker i fylla kan fikse? Ingenting. Glem humor. Nå er det alvor som må prege hverdagen. Mer moralisme, orden og disiplin, hilsen Høyre, FrP, Rødt, SV og Taliban.

Glem illusjonene. Det er kamp nå. Bataljen om lommeboka, renta, skatten, klima, krigene, platthetene (som dette) og vi i avisene er de minst morsomme av alle. Vi har glemt å le av det vi gjør blant annet for å skalpere opplagene vest for Max Manus.

Selvpisking er likevel morsomt. Vel vitende om at en eller annen D2-kollega blir forbannet, men vi: Vi de skrivende fanter, uten korrektur, er de minst morsomme på denne siden av de innskutte bisetninger.

Men, før i tida; ja da var det morsomt da. Da hadde avisene egne humorsider, til og med Aftenposten. Blant annet en fantastisk petitjournalist under dekknavnet CM. En konservativt anlagt flanørherre. Petitmannen navn var Charles Middelthon. Aftenposten, skjerp dere. Vi også? Nei, skal vi fortsette å danse to steg fram og tre tilbake.