Hun avslørtede siktede

Et hårstrå som ble funnet på åstedet, tilhører mannen som i går ble siktet for drapet på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen. Slik fant overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt ut hvem han var:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at politiet fant hårstrået på åstedet i Baneheia, har de innhentet spyttprøver fra over 30 personer som ble oversendt til rettsmedisinere 1. september. Prøvene er blitt analysert ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet i Oslo under ledelse av overingeniør Bente Mevåg.

- På nåværende tidspunkt finner jeg det ikke riktig å kommentere saken, sa Mevåg til Dagbladet i går.

Sammen med sine 11 ansatte har hun utarbeidet DNA-profiler for samtlige av de 30 personene. En av disse profilene stemte overens med profilen i hårstrået som ble funnet på åstedet. DNA-beviser er fellende i retten, og kriminalsjef Arne Pedersen ved Kristiansand politidistrikt har tidligere uttalt at dette kan være tilstrekkelig til å få gjerningsmannen dømt for barnedrapene.

Arvemateriale

DNA er forkortelse for deoxyribonukleicacid som utgjør arvematerialet i alle levende celler med cellekjerne.

DNA er unikt hos hvert enkelt menneske, på samme måte som fingeravtrykk. DNA er meget lange kjedemolekyler satt sammen av fire forskjellige byggesteiner. Dersom man strakte ut DNA, ville det måle over en meter, men det er så tynt at det får plass i én celle. DNA finnes i alle celler og kan skilles ut fra for eksempel blod, spytt, sæd, hårstrå og hud.

Vanligvis skal det ikke la seg gjøre å framstille DNA av et enkelt hårstrå. Årsaken til at kriminalteknikerne klarte det, var at hårrota fulgte med håret.

- Prinsipielt kan man bygge en DNA-profil ut ifra DNA-innholdet i en enkelt celle. Det gjør man gjennom å bruke spesielle teknikker, der man oppformerer biter av DNA. I identifikasjonshensikt vil man oppformere områder av DNA hvor det er spesielt store variasjoner mellom individene. I dette tilfelle har hårrota vært tilstrekkelig til å få en fullverdig DNA-profil, sier førsteamanuensis Carl Birger van der Hagen ved institutt for medisinsk genetikk til Dagbladet.

Sammenlikner

Rekkefølgen av de fire byggesteinene i DNA-arvestoffet er forskjellig fra individ til individ. Rettsmedisinerne skiller DNA fra resten av cellematerialet gjennom en kjemisk prosess. Deretter forstørrer de DNA slik at de kan lese «koden» i arvestoffet.

- Man feller ut DNA på en spesiell måte og renser det på en spesiell måte. Teknikkene avhenger av hvilket grunnlagsmateriale du har. For eksempel blod eller spytt. Det vanlige er at man knuser cellene, fjerner proteinet og feller DNA med alkohol og en saltløsning, sier van der Hagen.

Hårstrået som ble funnet på åstedet i Baneheia var nok til å framstille en fullverdig DNA-profil. Da kriminalteknikere sammenliknet denne med DNA-profilene som var utviklet fra spyttprøvene, fant de fort ut at en av dem stemte overens med prøven fra hårstrået. Den tilhørte den 18 år gamle mannen som ble pågrepet i går formiddag.