Elizabeth Holmes

Hun bygget milliard­imperiet som 19-åring. Nå raser alt sammen

Hun ble verdens yngste kvinnelige dollarmilliardær og ble kalt den kvinnelige Steve Jobs. Nå stormer det rundt Elizabeth Holmes.

VERDENS YNGSTE DOLLARMILLIARDÆR: Elizabeth Holmes ble USAs yngste kvinnelige dollarmilliardær i 2014, og ble hyllet som en ny Steve Jobs. I 2015 begynte den dramatiske nedturen. Her deler hun scenen med USAs tidligere president Bill Clinton og en av verdens rikeste menn, kineseren Jack Ma, under et arrangement i regi av Clinton Foundation i 2015. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VERDENS YNGSTE DOLLARMILLIARDÆR: Elizabeth Holmes ble USAs yngste kvinnelige dollarmilliardær i 2014, og ble hyllet som en ny Steve Jobs. I 2015 begynte den dramatiske nedturen. Her deler hun scenen med USAs tidligere president Bill Clinton og en av verdens rikeste menn, kineseren Jack Ma, under et arrangement i regi av Clinton Foundation i 2015. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

På et tidspunkt var Elizabeth Holmes verdens yngste kvinnelige dollarmilliardær.

Formuen som i 2014 ble beregnet til å være på 4,5 milliarder dollar, altså over 36,6 milliarder norske kroner, hadde hun skapt helt selv.

Hun ble kalt den kvinnelige Steve Jobs, for det var i teknologibransjen i USA hun hadde skapt verdiene.

Men nå raser milliardimperiet hun bygget da hun var 19 år gammel rundt Holmes, skriver Business Insider.

Blodprøver og medisinering

Ideen var enkel, og det var det som gjorde den genial. På grunn av sin frykt for nåler, ville Holmes gjøre blodprøvetaking og analysering av blodet enklere og bedre.

Det hun så for seg var følgende:

Et bærbart medisinsk apparat som skulle både analysere og overvåke pasientens blod, og som også kunne gi riktig dosering av medisiner til pasienten basert på analysen og overvåkningen.

Denne innretningen skulle ikke behøve å ta så mye blod som ved vanlige blodprøver. Et enkelt stikk på fingeren skulle være nok.

Hun startet selskapet Real-Time Cures, og søkte om patent på ideen. Neste semester hoppet hun av kjemiingeniørstudiene ved det prestisjefylte universitetet Stanford i USA.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer