TIL DET MØRKESTE : 22. juli i fjor gikk fra det lyseste til det mørkeste. Knut Storberget dro fra ferieparadiset på Sørlandet og var på vei til hytta i Engerdal da terroristen slo til mot regjeringskvartalet og deretter mot ungdommene på Utøya. Storberget mistet gode kolleger i Justisdepartementet. I dag hedrer han sine helter. Foto: Erling Slyngstad Hægeland.
TIL DET MØRKESTE : 22. juli i fjor gikk fra det lyseste til det mørkeste. Knut Storberget dro fra ferieparadiset på Sørlandet og var på vei til hytta i Engerdal da terroristen slo til mot regjeringskvartalet og deretter mot ungdommene på Utøya. Storberget mistet gode kolleger i Justisdepartementet. I dag hedrer han sine helter. Foto: Erling Slyngstad Hægeland.Vis mer

- Hun er en av mine helter

Hun jobbet for forsoning istedenfor straff og hevn. Men 22. juli for ett år siden ble Kjersti Berg Sand drept i terrorangrepet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hun er en av Knut Storbergets helter. I morgen skal han avduke minnesmerket over terrorofrene på hennes hjemsted, Sand i Nord-Odal. For Knut Storberget er hun en av Justisdepartementets store helter.

Folka mine Tre kvart år etter at han gikk av som justisminister, snakker han fortsatt om «folka mine». De som fortsatte jobben med stortingsmeldinger og statsbudsjett så fort de fikk skaffet seg en PC og et provisorisk arbeidssted. Det er det han savner mest fra jobben som justisminister, «de flotte folka» og nærheten til dem.

Forbrytelse, straff og forsoning - Kjersti jobbet med forsoning, og var sekretær i en arbeidsgruppe som vurderte alternative virkemidler i strafferetten, stormøter med ungdom, konfliktråd og såkalte gjenopprettende prosesser der gjerningsmann må møte offeret og gjøre opp for seg. Hun drev og skrev ferdig rapporten, og var på jobb den fredagen, midt i fellesferien. Hun skulle bare ut og få seg noe å spise. Så smeller det. At hun, som var det mennesket jeg kjente best i byråkratiet, og som var sekretær i denne gruppa som handlet om å tenke annerledes om straff, mister livet så brutalt, er nesten ikke til å bære, sier Storberget til Dagbladet.

Åtte mennesker ble drept i regjeringskvartalet.

Han er i innspurten av arbeidet med boka som handler om forbrytelse, straff og forsoning. Og har mye å takke Kjersti Berg Sand for. - Hennes arbeid er en del av basisen for det jeg skriver. Og jeg tror nok Grete Faremo vil passe på at den rapporten ikke blir liggende i en skuff, sier Storberget.

Drept på Utøya En annen av heltene Storberget skriver om, er Bendik Rosnæs Ellingsen. 18-åringen fra Larkollen som jobbet som sommervikar på arkivet i Justisdepartementet.
- Han var på kontoret mitt en gang, og jeg skjønte at han var politiker og gjerne skulle overtatt jobben min! Det var en flott gutt, forteller Storberget.

Den 22. juli hadde han fri. Moren ringte, og var glad han ikke var på jobb i høyblokka. Men Bendik hadde tatt seg fri for å være på Utøya. Der ble han drept.

Må holdes innelåst Materialet til boka var i store trekk klart før 22. juli, og Storberget slår fast at temaet ikke er relevant for tilfellet Breivik. —Dette er så grovt at det tilhører en annen verden. Her må vi bruke det sterkeste vi har av tvangsmidler og holde han innelåst, enten han drømmes til tilregnelighet eller utilregnelighet. Det er opp til domstolen å avgjøre, men vi har bestemmelser i Norge som gjør sitt til at den typen forbrytere blir holdt inne i veldig, veldig lang tid, sier Storberget.

Rosetog ikke for alle Han er sint på terroristen.
-Ja, jeg legger ikke skjul på det. Jeg forstår de menneskene som sier at det blir for mye rosetog. Jeg er nok mer sint enn det folk tror, for han har ødelagt så mye. Det er mange ulike reaksjoner, det passer ikke for alle å være sint, men det passer heller ikke for alle å gå i rosetog, sier Storberget.

Kunne vært på jobb Dagbladet treffer Storberget på en vakker, så godt som skyfri dag i en ferieidyll utenfor Kristiansand der familien har leid et hus mange ganger. Kontrasten til den mørke dagen for ett år siden kunne ikke vært større. De var her også i fjor på denne tida. 22. juli. De skulle de via Oslo til hytta i Engerdal. Storberget hadde egentlig tenkt å dra innom justisdepartementet den dagen, men kona spurte: Trenger du virkelig det? Kan du ikke ta det på telefon?

- Jeg dro heldigvis ikke på kontoret, sier Storberget.

Ved Tolga fikk han telefonen om bomba. Han snudde, skiftet klær på et toalett langs veien, og dro tilbake til Oslo. Den dagen gikk fra det lyseste til det mørkeste, sier Storberget.

Skal komme fram Etter minnemarkeringer i Hedmark i morgen, skal familien til Engerdal.

- Vi skal kjøre den samme ruta. Alle har sin historie om 22. juli, også vår familie. Denne gangen har vi bestemt oss for at vi skal komme oss helt fram, sier Storberget.

13. august kommer 22. julikommisjonen med sin rapport. Ansvar vil bli plassert. Storberget, som var sjef for sikkerhet og beredskap da terroren rammet, frykter ikke å bli stemplet som syndebukk.
- Man må alltid vurdere regjeringens ansvar, selv om vi ikke styrer med de politioperative beslutningene. Men jeg er rolig på at når en så ekstrem hendelse skjer, vil det være rom for å tenkte på at ting burde vært gjort annerledes og bedre. Jeg pekte på en del forbedringstiltak i min redegjørelse for Stortinget, og har gitt råd til kommisjonen. Jeg er mest opptatt av at kommisjonen peker framover, sier Storberget.  

   

DREPT I REGJERINGSKVARTALET : Kjersti Berg Sand.
DREPT I REGJERINGSKVARTALET : Kjersti Berg Sand. Vis mer