Hun er øverst på dødslista

Den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali er truet på livet av ekstreme islamister, og lever omgitt av livvakter døgnet rundt. Det koster å være en av verdens mest innflytelsesrike kvinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet):

I januar i år avslørte politiet konkrete drapsplaner mot den nederlandske politikeren, Ayaan Hirsi Ali. Hun skulle henrettes på nyttårsaften, under dekke av fyrverkeri og sprettende champagnekorker.

Rettssaken mot terroristene pågår nå.

Selv nekter Hirsi Ali å gi etter for truslene. For en måned siden kom hun tilbake til Haag og gjenopptok sitt arbeid i parlamentet.

-  Jeg blir skremt av og til, men jeg vil fortsette mitt arbeid. Jeg er nødt til det, sa hun på en pressekonferanse. Hirsi Ali representerer det liberale-konservative partiet VVD, der hun blant annet er talskvinne for innvandring, utvikling og likestilling. Nå bekjemper hun med alle midler såkalte æresdrap. Og skaffer seg trolig enda flere fiender.

AYAAN REISTE FRA SOMALIA seks år gammel. Landet var i full borgerkrig. Først dro hun og familien til Saudi-Arabia, så Etiopia og til slutt Kenya. Faren var politiker.

Ayaan ble omskåret etter alle kunstens regler da hun var 5, og måtte bære slør og holde seg mest mulig inne.

-  Jeg forlot Kenya fordi far hadde valgt ut en mann jeg skulle gifte meg med, sier hun til BBC. Faren ville sende henne til Canada, der mannen bodde. Han ønsket seg seks barn med Ayaan. På veien til Canada stoppet den somaliske ungjenta i Tyskland. Derfra tok hun i protest toget til Nederland i stedet for flyet til Toronto.

LEVER I FRYKT: Mange nederlendere ser dødstruslene mot Ayaan Hirsi Ali som et uutholdelig angrep på landets demokratiske prinsipper og ytringsfriheten. Men fortsatt må hun beskyttes døgnet rundt. Som her på vei inn i det nederlandske parlamentet, omgitt av livvakter. Foto: Scanpix
LEVER I FRYKT: Mange nederlendere ser dødstruslene mot Ayaan Hirsi Ali som et uutholdelig angrep på landets demokratiske prinsipper og ytringsfriheten. Men fortsatt må hun beskyttes døgnet rundt. Som her på vei inn i det nederlandske parlamentet, omgitt av livvakter. Foto: Scanpix Vis mer

Hun var da 23, og etter dette opprøret anser hun seg som en «fallen», eller eks-muslim.

I Nederland ble Hirsi Ali innvilget asyl. Og unnslapp skjebnen som rammet hennes lillesøster. Hun ble tvangsgiftet og døde etter få år, trolig av mishandling.

AYAAN BEGYNTE ET NYTT LIV. Hun ville forstå konflikten i hjemlandet. Og studerte statsvitenskap, var tolk og tok vaskejobber for å få penger til studiene. Det kom som et sjokk å oppdage at muslimske kvinner, selv i Nederland , utsettes for overgrep. Og at verken fedrene, onklene, mødrene eller søstrene griper inn.

-  Jenter begår selvmord, sier Hirsi Ali. Men ingen sier noe. Og sosialarbeidere har taushetsplikt.

Først sluttet hun seg til sosialistpartiet og ble politisk forsker. Hun ble kjent for sin kamp for å integrere muslimer i det nederlandske samfunnet og for å beskytte muslimske kvinner. Hirsi Ali samlet opplysninger om fysisk vold mot muslimske kvinner.

Mange ble slått, andre ble ofre for incest og/eller seksuelle overgrep. Ayaan Hirsi Ali tiltrakk myndighetenes oppmerksomhet mot dette.

I 2003 ble hun valgt inn i parlamentet. Da på det liberale partiet VVDs liste, fordi det hadde en fastere holdning til innvandring. Høyrepopulisten Pim Fortuyn, som ble myrdet i mai 2002, hadde påvirket hennes standpunkter i innvandringsspørsmål.

AYAAN HIRSI ALI har blant annet uttalt at profeten Muhammad etter vestlig standard var en pervers tyrann, kalt islam en tilbakestående religion og oppfordret muslimske kvinner til å ta av seg sløret. Hun fordømmer regjeringens flerkulturelle politikk, med programmer som koster millioner av kroner, fordi den bidrar til å isolere muslimske kvinner.

Slike holdninger skaffet henne først hat-mail. Anonyme beskjeder som kalte henne «en forræder mot islam» og et «ludder».

På flere nettsteder sa muslimer at hun fortjente å bli knivstukket eller skutt. Seinere fulgte direkte dødstrusler over telefonen. Politiet sendte livvakter.

Hun måtte gå under jorda. Og etter den siste trusselen, som var plassert på van Goghs lik, måtte hun flykte ut av landet.

-  Jeg må si ting høyt, fordi de fleste av muslimenes talsmenn er menn. Og de både benekter og fortrenger de enorme problemene muslimske kvinner har, lukket inne i sine nederlandske hjem, sa Hirsi Ali i et intervju fra sitt skjulested.

Hennes skjebne ryster Nederland. Et land som har store problemer med å takle at 10 prosent av befolkningen nå er asylsøkere. Den nederlandske modellen har fått riper.

Mange nederlendere ser dødstruslene mot Ayaan Hirsi Ali som et uutholdelig angrep på landets demokratiske prinsipper og på ytringsfriheten. Saken hennes har vært tatt opp av parlamentet, og mer enn 100 forfattere har støttet henne i en kampanje.

-  JEG HAR GJORT FOLK SÅ RASENDE fordi jeg snakker fra innsida, fra direkte viten. Det er sett på som forræderi. Jeg blir betraktet som en apostat, og det er verre enn en ateist, har Ayaan Hirsi Ali sagt.

Hun vet også at hun ikke kan reise hjem til Somalia. Hun har sagt for mye om sin barndom og om islam.

-  Hvis jeg hadde forfektet de samme standpunktene i Somalia, ville jeg bli drept, sier Ayaan. Siden hun satte seg på toget til Nederland, har hun aldri sett sin familie igjen. Hun skulle gjerne møtt foreldrene.

I stedet taler den nederlandske politikeren de muslimske kvinners sak. Hun er deres stemme i parlamentet. Der hevder hun at regjeringen bør bruke landets lover mot muslimske menn som slår sine koner og døtre. Selv om det er tolerert avmuslimske prester.

Nederlandske muslimer er splittet. Mer enn 20 organisasjoner har fordømt dødstruslene, men samtidig anklaget henne for å kritisere islam. Ayaan Hirsi Ali mener kritikken er spesielt krass fordi hun er kvinne. Det framkaller hat.

Derfor har hun bare en utvei. Å leve med hatet. Som Salman Rushdie.Da filmskaperen Theo van Gogh ble myrdet 2. november 2004 på åpen gate i Amsterdam, etter å ha fulgt sin sønn til skolen, stakk morderen en blodig kniv i likets bryst. På den var det festet en beskjed til Ayaan Hirsi Ali, Nederlands svar på Salman Rushdie.

-  Ønsk Dem døden om De virkelig er sikker på at De har rett, sto det i brevet. Politiet tok truslene så alvorlig at det 32 år gamle, opprinnelig somaliske parlamentsmedlemmet ble sendt ut av landet, til en marinebase i USA, i 10 uker.

AYAAN HIRSI ALIS FORBRYTELSE er å ha skrevet manus til van Goghs omstridte film «Submission», om muslimske kvinners kår. Filmen viser blant annet en kvinne kledd i en gjennomsiktig burka, med sitater fra Koranen malt på huden. Nok til å sette sinnene i kok blant muslimer, og til å undertegne Hirsi Alis dødsdom blant de mest ekstreme.

Men Ayaan Hirsi Ali er tilbake i Nederland. Her kjemper hun for å integrere muslimer i det nederlandske samfunnet, og for å beskytte muslimske kvinner. I april i år kåret det amerikanske magasinet Time henne til en av verdens mest innflytelsesrike kvinner.

OFFER OG GJERNINGSMANN: Filmmannen og samfunnsrefseren Theo van Gogh og mordmistenkte Mohammed Bouyeri.
HEVNBRANN: Nederlandske høyreekstremister satte fyr på en muslimsk barneskole like etter mordet på van Gogh.
FRITTALENDE: - Jeg har gjort folk så rasende fordi jeg snakker fra innsida, fra direkte viten. Det er sett på som forræderi, sier den nederlandske politikeren og kvinneforkjemperen Ayaan Hirsi Ali.
KNIV I BRYSTET: Nederlandsk politi undersøker liket av den nederlandske regissøren Theo van Gogh. Morderen hadde stukket en kniv i brystet på ham, med en beskjed om at Ayaan Hirsi Ali var den neste på dødslista.