Hun fikk stoppet den hårreisende loven

- Jeg ble veldig forarget da jeg leste forslaget om at man måtte ha folkeskoleeksamen for å få gifte seg. Det var jo hårreisende, sier Anna Louise Beer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er hun stolt over at hun som ung, kvinnelig advokat torde å ta til motmæle mot det hun karakteriserer som et hårreisende lovforslag.

- Når jeg i dag tenker tilbake på den tida, er jeg både stolt og overrasket over at jeg torde å gå mot hele det etablerte miljøet. Jeg mener denne saken tjener som et eksempel på at kvinner og menn tenker forskjellig, og at det derfor er veldig viktig at også kvinner høres i samfunnsdebatten, sier Beer.
Beer arbeidet en kort periode i 1945 som lærer ved Åsengatens tvangsskole for piker i Oslo. Hit kom jenter som av forskjellige grunner hadde falt utenfor, blant andre åndsvake.

Rikt følelsesliv

- Jeg fikk et inntrykk av disse jentene. Selv om de ikke var flinke på skolen, hadde de da et like rikt følelsesliv som oss andre. Da jeg leste at man skulle stille krav om folkeskoleeksamen for å få lov til å gifte seg, kom jeg til å tenke på disse jentene. Mange av dem hadde bare én mulighet her i livet, nemlig å gifte seg og få barn. Flere av dem hadde helt utmerkede egenskaper som mødre. Og nå ønsket altså justismyndighetene å ta fra dem denne muligheten. Jeg kunne ikke skjønne at de foreslo noe slikt. Ja, jeg ble veldig forarget, forteller Beer.

Ingen debatt

Dermed skrev hun en lang og engasjert høringsuttalelse, som gikk på tvers av holdningene i brede fagmiljøer.
- Når vi ser på dette med nåtidas briller, er det ganske fantastisk at man kunne foreslå noe slikt. Men dengang var det ingen debatt - verken i fagmiljøene eller i mediene - om at også åndssvake og sinnslidende hadde grunnleggende menneskerettigheter. Den debatten kom først seinere.

FORARGET: Som ung kvinnelig advokat ble hun opprørt over myndighetenes forsøk på å frata de åndssvake sine menneskerettigheter.