Hun har statsrådposten Høyre-folket sikler minst etter

Likestillingsdepartementet er det minst populære blant Høyres tillitsvalgte.

TRE THORKILDSEN-KVINNER: Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, med sønnen Johan (3), mor Lindis Thorkildsen og bestemor Else-Brit Thorkildsen. - Jeg og mannen min ble enige om at dersom det første barnet ble en jente, skulle alle barna få mitt etternavn. Og motsatt om det ble en gutt. Da Inga Marte ble født, var saken klar, sier Lindis  Foto: Melisa Fajkovic / Dagbladet
TRE THORKILDSEN-KVINNER: Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, med sønnen Johan (3), mor Lindis Thorkildsen og bestemor Else-Brit Thorkildsen. - Jeg og mannen min ble enige om at dersom det første barnet ble en jente, skulle alle barna få mitt etternavn. Og motsatt om det ble en gutt. Da Inga Marte ble født, var saken klar, sier Lindis Foto: Melisa Fajkovic / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Barne- inkluderings og likestillingsdepartementet (BLD) er det departementet som Høyre-folket har minst lyst å ta over. Det viser en rundspørring Dagbladet har gjort blant partiets tillitsvalgte (Se faktaboks).  

- Dette er skuffende og viser at de mangler ambisjoner, sier likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) til Dagbladet. 

Fikk 14 dagers mammaperm - For oss i SV har BLD vært høyt på lista, og for meg personlig var BLD helt øverst. Likestilling og inkludering handler om grunnleggende sider ved samfunnet, om menneskers verdi og muligheter, forklarer hun.

I anledning stemmerettsjubileet kommende tirsdag treffer Dagbladet tre generasjoner Thorkildsen-kvinner i en solfylt bakgård i Oslo: likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (36), hennes mor Lindis Thorkildsen (57) og bestemor Else-Brit Thorkildsen (78).

De tre er enige om at det meste har gått rett vei siden bestemor Else-Brit fikk tilbud om 14 dagers betalt mammaperm i 1955 - men også at det fortsatt gjenstår viktige kvinnekamper.

Kritisk til skjønnhetspress Bestemor Else-Brit kan fortelle om opplevelser som får likestillingsministeren til å riste oppgitt på hodet. For eksempel: Da hun bestemte seg for å gå tilbake i jobb da Lindis var 3,5 år, varslet en venn av familien at han skulle «ta et alvorsord» med mannen hennes.

- Men vi slapp i hvert fall alle den evinnelige reklamen. Jeg misliker dagens kropps- og skjønnhetspress, sier Else-Brit.

- LIKESTILLING FORTSATT VIKTIG: Høyres familiepolitiske talskvinne Linda C. Hofstad Helleland mener den sittende regjeringen har bidratt til å svekke BLD, men understreker at likestilling er en viktig Høyre-sak.    
Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
- LIKESTILLING FORTSATT VIKTIG: Høyres familiepolitiske talskvinne Linda C. Hofstad Helleland mener den sittende regjeringen har bidratt til å svekke BLD, men understreker at likestilling er en viktig Høyre-sak. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix Vis mer

Lindis ble mor under likestillingsrevolusjonen på 70-tallet. Hun trekker fram utvidelsen av fødselspermisjonen, abortkampen, tilgangen til prevensjon, og innføringen av likestillingsloven som de viktigste milepælene.  

På spørsmål på hva hun synes er den største gjenstående kvinnekampen, svarer Lindis, som jobber som virksomhetsleder for en barnehage i Tønsberg:
 
- Det er et dilemma at det er de minste barna som har de lengste barnehagedagene. Jeg syns ikke vi snakker nok om det, sier hun.

Hyller 70-tallsfeminismen Inga Marte forteller at hennes første likestillingskamp fant sted på fotballbanen - og handlet om retten til å løpe over midtbanestreken.

- Jentene ble parkert i forsvar, men vi ville jo også skåre mål, sier hun. Kampen endte i opprettelsen et av Norges første rene jentelag, i Vear IF.

Og selv om hun er glad Norge er kvitt «millimeterrettferdigheten» fra 70-tallsfeminismem, mener hun den står seg godt.

- Jeg syns egentlig den har kommet i ufortjent mye vanry. Jeg er utrolig stolt av mamma og den generasjonen som sto på så mye vor at vi skulle ha den friheten vi har. Det burde vi hatt mer historisk bevissthet om. Jeg er lei det evinnelige spørsmålet om hvorfor vi skal feire kvinnedagen 8. mars. For det første er det det reineste sludder at likestillingen er fullendt, for det for andre handler det også om å vise respekt og hylle det har vi har oppnådd og dem som har kjempet for det.  

På spørsmål om hva som er de viktigste likestillingskampen i dag, svarer ministeren:

- Kampen for at kvinner skal kunne forsørge seg selv og at fedre er like selvsagte omsorgspersoner for barna som mødre. Og: Kampen mot alle former for vold og overgrep mot kvinner, inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og trakassering.