- IKKE POLITISK LØSNING: Kristin Oudmayer (40) mener verken skolen eller politikerne alene kan løse problemet med mobbing. Foto: KRISTIN SVORTE / DAGBLADET
- IKKE POLITISK LØSNING: Kristin Oudmayer (40) mener verken skolen eller politikerne alene kan løse problemet med mobbing. Foto: KRISTIN SVORTE / DAGBLADETVis mer

- Hun himlet med øynene og sukket hver gang jeg rakte opp hånda

Mobbeekspert Kristin Oudmayer (40) ble selv mobbet av læreren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg fant ut at den ene datteren min ble alvorlig mobbet på skolen. Det minte meg på at jeg selv ble systematisk mobbet, noe jeg ikke hadde tenkt over på mange år. En periode var jeg verdens sinteste mor!

Mye av voksenlivet til Kristin Oudmayer har siden dreid seg om mobbing. 40-åringen er i dag en av landets mest profilerte eksperter og samfunnsdebattanter på feltet, ikke minst gjennom jobben som prosjektansvarlig i Unicef-prosjektet «Du kan være Den ene», som skal inspirere voksne til å ta ansvar for å skape en trygg og inkluderende oppvekst for barn.

Kristins spesialfelt er kommet i fokus den siste uka, etter at VG brakte historien om Odin Olsen Andersgård, som bare ble 13 år etter langvarig mobbing ved to forskjellige skoler. 14-årige Villemo Hatland, som i vår selv fikk satt en stopper for sine egne mobbere etter et innlegg på Facebook og skolebytte, arrangerer søndag et fakkeltog mot mobbing i Oslo. Der skal Kristin være konferansier.

- Fakkeltoget er et utrolig fint initiativ, og jeg håper mange dukker opp. Det betyr veldig mye at Villemo står fram og gir mobbeofrene et ansikt; det viser andre unge at det kan gå bra. Men jeg vil ikke anbefale alle unge å stå fram på den måten.

- Hvorfor ikke?

- Mobbingen er ikke nødvendigvis borte etter at man har stått fram i media, og mange mobbeutsatte er fremdeles sårbare. Det er noe man bør tenke igjennom før man tar steget.

Fikk straffelekser Selv forteller Kristin at hun ble systematisk mobbet av en lærer på barneskolen i Lier utenfor Drammen.

- Hun ga meg veldig følelsen av å være et plagsomt barn. Mobbingen foregikk gjennom kroppsspråk, himling med øynene, sukking og stønning hver gang jeg rakte opp hånda. Jeg var dessuten den eneste i klassen som fikk straffelekser. Følgen ble at jeg gikk på tå hev og var utrolig redd for å gjøre noe galt.

Kristin tror nettopp hun ble lærerens hakkekylling fordi hun bodde med en ung alenemor «som likte å stå på barrikadene», mens læreren var av den gamle skolen - bokstavelig talt - og religiøs.

- Seinere fikk jeg bekreftet av medelever at de også merket mobbingen av meg. Det viste seg også at andre fikk gjennomgå - jeg skjønte det bare ikke da.

Mobbingen foregikk mesteparten av barneskolen, der hun også ble plaget av medelever.

- Læreren var med på å legge lista for hvordan vi var mot hverandre, sier Kristin.

Alt endret seg da hun begynte på ungdomsskolen.

- Det var et nytt liv. Læreren på ungdomsskolen dyrket fram kunnskap, og det var plutselig lov å være flink.

- Samfunnsproblem Kristin mener skolen har et juridisk ansvar for mobbing som foregår i skoletida. Men hun er klar på at mobbing er et mye mer omfattende problem som ikke skolen kan ta eneansvar for å bekjempe.

- Mobbing må håndteres som et samfunnsproblem, og man må se på hele livsløpet. Ofte starter mobbingen lenge før man begynner på skolen, rollene er ofte definert allerede i barnehagen. Det setter preg også på fritida og varer gjerne helt inn i voksenlivet.

- Hvorfor er mobbing et så stort samfunnsproblem?

- Fordi man blir fratatt muligheten til å leve livet fullt ut og utvikle seg. Vi vet at mobbing er forbundet med skam og skyld, og ofrene mister nettverk og lever isolert. Det går ut over læringen og evnen til å tilegne seg kunnskap. Mobbeofrene får også fysiske helseplager, mange driver med selvskading og får spiseforstyrrelser.

Kristin påpeker at barn kan være flinke til å skjule at de sliter, og at det for voksne kan være vanskelig å avdekke mobbing. Men enkelte tegn kan være talende.

- Er det sosiale mønsteret til barnet endret? Blir hun ikke invitert hjem til andre barn? Slutter hun med aktiviteter hun tidligere likte, som trening? Er hun blitt mer stille og tilbaketrukket? Har hun mye vondt i hodet og har søvnproblemer? Er svaret ja, kan det være en indikasjon på at hun har falt utenfor. Man må tørre å snakke med barna og spørre hvordan de har det.

- Ikke politisk løsning Sammen med Nord-Europa for øvrig ligger Norge høyt på lista over land med mye mobbing; ifølge den siste Elevundersøkelsen blir 17 000 barn mobbet «to til tre ganger i måneden eller mer». I kjølvannet av Odin-saken er mobbing blitt gjenstand for politisk dragkamp, der partiene forsøker å overgå hverandre i tiltak. Kristin tror imidlertid ikke at mobbeproblemet kan løses på det politiske plan.

- Det er viktig at det snakkes på den politiske plan, og at staten tar ansvar - men det fritar ikke oss, det er et felles ansvar. Skal vi få bukt med mobbingen, krever det en helhetlig forståelse. Ikke minst er det viktig at de voksne tar anvar for barna i nærmiljøet, og innser at å investere i andres barn også er å investere i egne barn.

- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil flytte barn som mobber, til en annen skole. Hva synes du om det?

- Det kan man allerede gjøre i dag, men det er helt feil ende å begynne i, man ser ikke på årsaken. Dessuten er barn først og fremst barn og ikke mobbere, og barn som mobber, trenger hjelp, ikke straff; vi vet f.eks. at mobbere stiller dårligere enn andre i utdanningssystemet.